Komniksangen

Fra VeiskilleWiki
Hopp til: navigasjon, søk

En sang som hyller komniken og den viktige jobben en nikker gjør for kongen og sitt land. Sangen er opprinnelig laget av nikkere som jobber langs komniklinjen i Ulymar.

Komniksangen går på melodien til Tåkefronten, og synges derfor sjelden når det er Tåkeveteraner i nærheten.

Tekst

Ref:
På vakt vi går
Og egget det er klart
For hver en dag vi sitter her
Blir vinklene besvart
..tiden går

En nikker kalles jeg
Og i reiret skal jeg dø
Min vinkel hører tronen til
I egget blir jeg sprø
Jeg vervet meg av kjedsomhet
Og slikker mine sår
Når nok en speilvendt vinkel til
En fredløs kjempe når.

Ref.

Som vokter og som sendebud
Alene her igjen
Slik sitter jeg i egget mitt
Og lengter alltid hjem
I mang en natt jeg jamret meg
Og fingrene forfrøs
Men sitter alltid her på vakt
For fienden er løs

Ref.

Men det fortelles om den vinkelen
Som kommer fra det blå
Om skyggetårn og nye dyr
Som ingen kan forstå
Det sendes kun en håndfull
Men de kommer alle frem
En tåkenatt forlatt på vakt
For dette er mitt hjem

Ref.

På komniken der havnet jeg
For sulten den var stor
Jeg hørte det var jobb å få
Og har forlatt min jord
Mot fienden i eget sinn
Kan ingen holde stand
I ensomhet på verdens tak
Jeg mister min forstand

Ref.

Jeg mottar mange vinkler her
Og sender dem igjen
For selv om tårnet brenner ned
Må vinkelen nå frem
Når flammene de sprer seg
Og du vet du snart skal dø
Send vinkelen en siste gang
Ditt hjerte rent som snø

Ref.
På vakt du var
Og egget det stod klart
For hver en dag du ofret der
Ble vinklene besvart
..tiden går

Du hadde dine plikter der
Og veien den var lang
Nå hviler du i fred et sted
Vi minnes deg med sang
Nå har en annen tatt din plass
Han lærer nok en dag
At ofre gjøres overalt
Ja, også i vårt fag

Ref.