Kjærlighetssang

Fra VeiskilleWiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Denne sangen ble laget før Camarheim fordi noen syns det var mange triste tåkesanger og slikt, og det trengtes en hyggelig sang om kjærlighet eller noe. (Forslag til en bedre tittel mottas med takk.)

Teksten er skrevet av Anne Marie, og både melodi og tema er skamløst rappet fra Vamps "Tir n'a Noir".

Tekst

Nordavinden uler, bølger bryter mot stavn
Det er storm og kaldt, langt fra nærmeste havn
Men jeg har et minne, et som varmer så vel
Fra en lang, lys midtsommerkveld

Du var sjel, du var blod, du var alt hva jeg så
Du var øyne som lo, de var glitrende blå
Om jeg frykter stormen, om jeg bølgene rir
Er du min, og min du forblir


Jeg er nesten hjemme, angsten griper meg brått
Er du fortsatt der, når så lang tid har gått?
Men så jubler hjertet, og jeg løper mot deg
Du har ventet trofast på meg!

Du er sjel, du er blod, du er alt hva jeg ser
Dine øyne så blå både gråter og ler
Selv når ventetiden både lakker og lir
Er du min, og min du forblir


Mange år har svunnet, vi har elsket og strevd
Dine krefter avtar, nå er livet ditt levd
Med en hånd i min du uten frykt drar avsted
Hvor jeg ikke kan følge med

Du min sjel og mitt blod reiser bort fra din venn
Dine øyne så blå lukkes langsomt igjen
Selv i dødens time du meg hendene gir
Du er min, og min du forblir


Og når kvelden kommer, og jeg legger fra land
På min siste seilas over fremmede vann
Legger jeg til kaien der du venter på meg
Og fortøyer min skute hos deg

Hos min sjel og mitt blod og min evige fred
Hos to øyne så blå, som for alltid skal le
Bak det siste farvann, på den endelige pir
Er jeg din, og din jeg forblir