Keshisk fjellgeit
I de keshiske fjellene finnes det to arter geit: Høyfjellsgeit (Keshandi) og Dalageit (Keshanduma).
Keshandi
Dette er en liten, men meget hardfør geiterase. Den er mest kjent for sitt utrolig sterke og varme ragg, som kesharer lager sine uunnværlige vinterklær av. Denne geita er imidlertid nesten umulig å avle i fangenskap, og kjøttet er seigt og har en meget stram smak. Derfor lever den nesten utelukkende i vill tilstand. Når vinteren slipper sitt iskalde grep over fjellene blir geitene jaget inn i store innhegninger og ragget blir klippet. Ragget er verd sin vekt i gull.
Keshanduma
Disse store, kraftige geitene blir ofte bare kalt 'duma'. Denne geita lever både i fangenskap og i det fri. Duma har et meget mørt og smakfullt kjøtt, og er hovedingrediensen i kesharenes nasjonalrett 'Sau i tau'. Ved slakt blir hver eneste del av dyret brukt til enten mat eller redskaper. Tarmene blir ofte brukt til kraftige rep. Skinnet blir gode feller og klær. Bein og knokkler males opp til mel, som brukes som ernæringstilskudd under vinterens harde kår. Ragget er ikke av den samme gode kvalitet som det til dens mindre slektning Keshandi, men det lages likevel klær av det. Melka er svært næringsrik og brukes til å lage smør, både brun og hvit ost og den berømte varme drikken 'Duma-guma', en slags melkebasert te. På grunn av geitas størrelse og styrke brukes den også ofte til å transportere varer. Det sies at en god duma kan bære over 100 kilo, selv opp de bratteste skråninger og fjellsider.
I tillegg til at geita i seg selv bidrar til å supplere Kesharene med ull og melk blir også geitemøkka brukt til flere ting. Dunga, som det kalles, blandes med tau-olje og presses sammen til kubber, som blir brukt som brensel i de skogfattige fjellene. Dunga blir også brukt til å isolere hus, og som gulvbelegg.
Om høsten slaktes dumabukkene, for de spiser for mye fór og gir ikke noe melk. Den kraftigste bukken blir spart for videre avl, og en til blir spart for å bli slaktet til midtvintersfesten. Om det er for mange bukker til både å fore og spise gjennom vinteren slippes de enten fri eller blir solgt og byttet bort. Det er sett på som en uting å slakte flere geiter enn en kommer til å spise.