Hvordan spille Sympoliteer

Fra VeiskilleWiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Teksten under gjelder for de av Sympoliteerne som bodde på stedet som nå kalles Logaryen ved Stjernefallet. Den forklarer kulturen og historien slik den var år 19 e.S., før Nisaba fikk en åpenbaring og klarte å tolke boken sin. De største forskjellene er at man husker at man hadde en stor flott bystat nå, og at guden som voktet over den het Edenyan.

Historie

Ved Stjernefallet dukket alle de som er lokale på stedet (og over 19 år naturligvis) opp der dere er nå. I motsetning til mange etter Stjernefallsnatta husket dere lite om hva dere hadde gjort før, men det var en følelse av felles bakgrunn. Området dere er i nå var tett beskoget, og man måtte straks begynne å arbeide hardt for å hogge ned tømmer, få hus, rydde åkre, og få til livets opphold. Det er også relativt øde, og selv om dere har hatt kontakt med andre lignende småsamfunn for å handle småting er det aldri blitt veldig mye av det - i likhet med dere er de nærmeste naboene deres stort sett selvdrevne mindre samfunn snarere enn deler av en eller annen stat. Per nå er det ca. 100 innbyggere til sammen i deres samfunn.

I mange år var det mer enn nok å rydde jorda, klare seg unna hungersnød, og oppdra familier. Tre ganger har det vært folk utenfra som har påberopt seg overherredømme av en eller annen grad. Første gang kom det en gjeng væpnede karer som sa det jobber for en mann ved navn Lothbard - de kom for å innkreve skatt og å rekruttere soldater, og dere var nå underlagt denne mannen. De hadde overmakten, og noen frivillige reiste ut samtidig som dere måtte gi fra dere en del eiendeler som, for dere, var uvurderlige. Men neste gang de kom var dere forberedt, og Irkalla - deres lokale magiker - drev dem avgårde. Siden så dere ikke noe til disse. Siste gang det kom noen sa det at de var Altheere - at dere nå var frigjort fra Lothbard (som dere knapt hadde sett noe til) og var medlemmer av Althea. (Som dere aldri hadde hørt om.) Litt forsiktig magi fra Irkalla har ført til at dere heller ikke har sett mye av disse - og selv om Altheerne mener dere er en del av "provinsen Yl-Taran" er ikke dette noe som påvirker deres hverdag i spesielt stor grad.

Hva gjelder tidligere historie har dere alle en følelse - selv de som er født etter Stjernefallet - av å komme fra samme sted. Dere har en krønikebok som beskriver et større samfunns skikker og historie, og det er nok dette dere må stamme fra. Det var nok byer der i alle fall, for dere har alle opplevd å drømme om en stor by med travle gater - langt fler mennesker enn dere kan huske å se...enkelte ganger kan deres synes i et glimt at dere ser slikt rundt dere.

Det er ikke uvanlig blant dere å en sjelden gang se noen som stopper opp for et usynlig hinder et øyeblikk, eller lytte etter lyder bare de og kanskje en par andre hører der og da. Det er både sårt, som noe å ha et ord på tunge bare at det er en følelse, men det binder dere også sammen.

Hvordan spille Logari

Dere stammer alle fra en kultur der tradisjoner og felles bånd er kjempeviktige, og som dere husker veldig lite av. Mye av det dere gjør nå er garantert ting dere aldri gjorde før Stjernefallet, men som dere har gitt mening nå. Andre ting er kanskje noe dere har fortsatt med uten å huske hvorfor. Tenk gjennom dette. Erkjennelsen av alt dere har mistet gjør kanskje at det man husker holder man ekstra fast på. Derfor er krønikeboken som Nisaba bærer nærmest hellig, som det mest håndfaste båndet til fortiden dere har, og flere har nok gjenstander de ikke aner hvorfor de har men som bringer tilbake vage følelser av minner, så man holder fast på det.

Althea ser på dere som Altheiske borgere, der alle barna burde bli sendt på Altheisk skole og dere helst skulle hatt en lokal prest. Som det er bor den "lokale" presten veldig langtunna og har muligens aldri vært på stedet, og dere er ganske flinke til å lure unna de ungene som man ikke vil sende på skole. (Selv om vi gjerne ser at noen har sendt barna sine til Altheisk skole.) Det er egentlig en blanding av isolasjon og Altheas begrensninger, OG Irkallas trylling, som gjør at dere kan være såpass isolerte som dere er – og selvfølgelig et eget valg. Et viktig poeng:

Dere er isolerte mest fordi det er en kulturelt innebygd tanke hos dere at det er bra å holde seg for seg selv og gjøre det så bra som mulig der og bygge opp. Det å evt. Ta inn andre så lenge de kunne bidra og ville forholde seg til deres samfunnsregler ville nok vært rimelig uproblematisk. På den andre siden er det sikkert de som også vil søke ut – men for de fleste er det en rett og slett litt selsom tanke. Litt kunnskap om omverdenens generelle politikk etc. har dere selvsagt fått inn, delvis via skole, delvis via handel, men det er nyttigere å rette blikket innover og bygge “murer” utover. (I dette tilfellet Irkallas trylling.)

Tre viktige prinsipper

Det er tre ting som ligger til grunn for kulturen deres – selv om de tolkes forskjellig vil det i en eller annen grad påvirke dere.

Det første er at folk skal være fri. Dette går på sosial personlig frihet, ikke nødvendigvis økonomisk. Alt tyder på at en god del ting ble styrt ovenfra, men tanken var altså et individuell utfoldelse var ok. Dette ser ut til å ha vært spredt til kjærlighetslivet – såvidt man kan huske var det de som giftet seg av kjærlighet. På den andre siden har ikke utenomekteskaplig omgang vært så tabubelagt som i de fleste andre kulturer, så mange så ikke poenget. Også relativt løssluppent i forhold til svir, kunst, osv, så lenge... ... man var trofast. Det betydde bl. A. at det ville regnes som mye verre å snakke stygt om sin ektemake enn å være utro – så lenge man bare talte pent om vedkommende med det siste. Det betydde også trofasthet mot løfter man hadde avgitt, og ikke minst samfunnets normer og regler, som også bandt innbyggerne sammen i lojalitetsbånd til hverandre.

Dette punktet, siden man nå har glemt så mye av hva samfunnet egentlig VAR, er noe av det som gir eksistensiell angst lokalt, og gjør at man beinhardt griper fast om det man husker og prøver å lage nye prinsipper. Også fordi et visst frivillighets og solidaritetsgrunnlag var viktig. Ikke uselvisk sådan: ved å ta på seg offentlig ansvar, og å generelt være skvær, tjente man masse sosial kapitel som var veldig viktig – og monetær kapital var selvsagt den beste veien til dette. Grunnen til at Ibbizin er storkar nummer en er fordi alle vet at han både har nok til seg og sine, og er flink til å spre ut pengene til felles beste – også i form av en god fest. .... man skulle bygge og bevare. Kulturelt sett er dere mer arkitekter enn erobrere – hvorfor skaffe seg mer land før man har utbedret det man har best mulig? Heller flikke og forbedre, nedtegne og diskutere, enn å storme avgårde til ukjente horisonter.

Kostymer

Her blir det litt hummer og kanari. Men, følgende kan man si: de klærne de fleste av dere hadde da dere dukket opp var ment for et varmere klima, og måtte raskt forkastes. Derfor har dere litt forskjellig avhengig av hva folk har fått til og latt seg inspirere av. Likevel er det en par prinsipper som er blitt bevart. - Ugifte har bånd i håret eller fletter, gjerne farverike. Ugifte borgere er de eneste som kan ha blått. Folk som har for kort hår til dette, eller bare velger det, har et pannebånd i steden. Cluet er farverikt og dekorativt, for å signalisere tilgjengelighet. - Unngå blått med mindre man har Borgerstatus. Om man har Borgerstatus bærer man alltid et nærmest rituelt blått tørkle, men kan også bruke blått ellers.


Religion og seremonier

Dere vet at det var en gud som var viktig for dere alle, og som dere slett ikke husker nå. Det betyr at felles samfunnsseremonier – altså giftemål, opphevelse til borgerstand, navngivning og gravferd er egalitære hendelser. For enkeltborgere som har en annen guddom påkalles gjerne denne, men ellers ikke. En annen viktig seremoni foregår minst en gang i året, og har vært presedert over av Irkalla de siste nitten årene. Her styrker dere deres bånd til landet og til hverandre i en stor felles seremoni, der dere bl. A. synger en sang som omhandler deres historie sanger. Her kommer det mer detaljer, men det er definitivt rom for innspill.

Skikker

En av de tingene der har ganske klar presedens på er konflikthåndtering. Stort sett prøver dere å løse ting ved mekling, gjerne av en tredjepart ved stor ære. Om det går galt, avhengig av hvor alvorlig det er, trekkes tre eller syv navn av borgere tilfeldig, og disse skal dømme i saken ved flertall etter å ha hørt all argumentasjon som de andre vil legge frem. Dette regnes som bindende. Dere har antakelig ikke trengt å bruke syv noen sinne, og tre bare noen ganger. Interessant nok sier dette lite om hvilke lover som gjelder for folk utenfra osv. Et utdrag fra lovene vil bli postet på gruppen på forum – hvordan man skal tolke disse lovene etter Stjernefallet er kanskje mer uklart.

Når man inngår en avtale, eller er på besøk hos hverandre, drikkes det gjerne brennevin. (Dere vet at det egentlig skal være av en spesiell type, men det har dere glemt å lage...) Da heller verten opp til alle, og man kan ikke be om mer før alle har drukket opp. Folk som bruker veldig lang tid på spriten sin der andre bruker kort blir gjerne litt uglesett, det er viktig å prøve å overholde omtrent samme tempo. Når man møter en annen borger, evt. En man respekterer og holder av (de fleste internt i alle fall) kysser man hverandre på begge kinn, uavhengig av kjønn. Når man får gjester er det en ganske seremoniell deling av måltid og sånt der man bl. A. skal nekte å ta imot mat og drikke tre ganger hver før man gjør det. Dette er knyttet til tanken om at man ikke gir almisser, men at begge tjener ære på at man deler. (Dette er alltid slitsomt når det kommer folk utenfra.)