Hverdagen i felttoget

Fra VeiskilleWiki
Hopp til: navigasjon, søk

En soldat i Knyttneven er både vaktsoldat, patruljesoldat og sjauer. Som alle andre soldater i den malderiske hær, må de bidra der det trengs.

Knyttneven har med seg enorme mengder utstyr og proviant. Nesten all maten som fortæres av styrken fraktes opp sørfra, ettersom forsyninger i Lothbardien var en usikker affære. Styrken baserer seg nærmest utelukkende på teltleire, derfor er det en hel del telt som må reises og rives.

Alle soldater i felttoget har minst fjorten timers arbeidsdag, og ofte mer enn det. Ridder Dulan har erklært at dagen for hans soldater starter senest klokken fem, og da går reveljen.

Hvert regiment er selvdrevet. Det betyr at soldatene må splittes mellom leirarbeid, vakttjeneste og patrulje, som er de tre hovedbolkene med tjeneste.

Leirarbeid er altså opprigg & nedrigg, pakking, vedlikehold, matlaging osv. På regimentsnivå er det egne befal og offiserer som er ansvarlige for disse oppgavene, og soldatene svarer til disse mens de er beordret til leirarbeid. Skjold med mange veteraner har ofte mindre leirarbeid, og kavalerister har så godt som ikke noe. Befal deltar ikke i leirarbeidet, men gjør i stedet admin og logistikkoppgaver.

Vakttjeneste er en viktig oppgave i felttoget. Lothbards taktikk er i all hovedsak bakhold og nålestikk, så alle styrkens leire må beskyttes godt. Vakthold foregår både ved poster og nærpatruljer, som går streifvakter rundt leiren.

Patruljering er der hvor oftest et eller to skjold om gangen får i oppdrag å marsjere en rute for å lete etter fienden.

Disse tre oppgavene skal styrken løse, og samtidig skal den forflytte seg fremover i en gitt hastighet. Det sier seg selv at det er hardt arbeid, og at det å rive og bygge leir hver eneste dag er noe som tar på. Patruljering er den første oppgaven som nedprioriteres, ettersom de to andre er langt viktigere. Man må ha mat, telt og en trygg leir før man kan gå ut og lete etter lothbardere.

Når en avdeling ligger i en fast leir, bruker den ikke tid på rigging og marsj. Derimot bruker den tiden på desto lengre patruljer, og ikke minst, trening. Den malderiske hær krever en høy stridsdyktighet av den enkelte soldat og avdeling, og for å bygge opp og holde den standarden kreves det konstant trening.

Leirarbeid løses litt annerledes i en fastleir. En stor leir har gjerne en leiravdeling. I tillegg til denne må hvert skjold regelmessig avgi soldater til leirtjeneste i en kort periode, gjerne en uke om gangen. Dager i faste leire kan bli like lange som på marsj, men ofte noe mer forutsigbare.

Felttoget vs. Freden

Under felttoget var naturlig nok fokuset å finne bardere og mose dem. Det første var svært vanskelig, det andre ble i hovedsak gjort gjennom to typer trefninger: Forsvar mot bakhold og små angrep, og kavaleriavdelinger som red ut etter bardergjenger og angrep dem. Infanteriet var så godt som aldri i en posisjon til å angripe fienden, mye fordi bardere i hovedsak var til hest.

Da Freden brøt ut, gikk Hærens fokus i større grad over på kontroll over området. Malderia tok i TNA-traktaten hovedansvaret for kontroll og gjenoppbygging av "de frigjorte områder".

Hæren er altså blitt Bardias vektere, med alt det hodebry det fører med seg, spesielt i de områder som begynner å nærme seg selvdrevet.

Denne teksten ble brukt som info før laiven Perm på Hølet