Helbredere

Fra VeiskilleWiki
Hopp til: navigasjon, søk

Dato: For lenge siden...

Historie

Utdrag fra historien om Maykar og Sark

Av sin far Mylades fikk Emanorus et beger. Begeret var av en slik art at det kunne inneholde selve Vannets vesen, hentet med magi fra gudenes egen verden. Den som drakk av Begeret ble renset for all ondskap, og verken skrømt eller demoner kunne røre ved det. Om noen tømte begeret ble alt blod i kroppen endret til slikt vann, og personen ble en av Vannets krigere, raskere, sterkere og mer utholdende enn vanlige mennesker. Dette Begeret lot Emanorus gå i sin bror Maykars varetekt, og gav ham i oppgave å finne krigere verdige til å drikke av det.

Maykar var stor av vekst, og i lynne liknet han både på kong Redol og kong Osym. Som Redol var han rask til sinne, men like rask til latter. Som Osym var han nysgjerrig og flink til å konsentrere seg uavhengig av omgivelsene. Det var også disse to han lærte mest av i sin oppvekst. Redol lærte ham å slåss, å kjempe mot en overlegen fiende, finne svakheter hos en motstander og evnen til å opptre uberegnelig og uforutsigbart. Osym lærte ham magiens tegn og ord, gamle hemmeligheter og evnen til å finne kreative løsninger på problemer. Som voksen var han et hode høyere enn de fleste menn, sterk som en okse og smidig som en panter. Maykar ble snart den dyktigste krigeren i riket, og da Emanorus besteg tronen etter at de sju døde gav han broren tittelen Rikets førstesverd og Hærfører. Når hæren måtte til for å beskytte Riket mot fiender var det som oftest Maykar som ledet dem, og han tapte aldri et slag.

Samme året som Emanorus ble kronet til konge gav han Begeret til broren. Maykar valgte å ikke drikke av det før han hadde samlet de ypperste krigerne i landet slik kongen ba om. Store konkurranser og turneringer ble avholdt, og tusener kjempet mot hverandre i sverdkamp, bueskyting, bryting, stokkekamp, løp, svømming, klatring og alt annet fysisk som krigere må kunne. I tillegg ble de testet med kunnskapsleker, hukommelsestester, taktikk, strategi og annet som krever et klokt og oppegående hode. Til slutt hadde Maykar valgt ut sine verdige, og selv var han den ypperste av dem alle, for han hadde også deltatt i utvelgelsen. Året etter ble det holdt et stort rituale der alle de utvalgte tømte Begeret. Renselsen og fornyelsen er ikke en smertefri prosess, men ingen nølte da de skålte for Skaperen, Sangen og Sannheten. Maykar kalte dem sine brødre og søstre, og han gav dem navnet Helbredere, for de skulle helbrede verden for demoner og ondskap.

Helbrederne dro ut i verden, alene eller flere i følge, og hvor enn de dro kjempet de mot ondskap og demoner. Mange er historiene som forteller om store og små trefninger, og djevlene de møtte lærte seg å frykte Helbrederne. Tidvis nedkjempet de også demoner kjent som Arker, Yks nærmeste, skjønt det kostet. Etter slike kamper lå det ofte igjen venner som hadde gitt sitt liv for seieren.

Historie etter De 7 kongers rike

Det falt svært mange Helbredere i Den Femte Krigen, for de var alltid der kampene sto som værst og gav seg sjelden. I tiden etter Rikets fall ble de tvunget til å holde seg skjult, for det var mange som ønsket å se dem fullstendig utryddet. Begeret var vekk, så man kunne ikke skape flere på den måten. Men noen av de som overlevde fikk barn, og barna arvet deler av kreftene. Slik vokste det langsomt frem et folk med Helbrederblod i årene, dog ikke like sterke som sine forfedre. De kalte seg etterhvert "Maykars folk", for "Helbreder" var lenge en farlig tittel å bære. Maykars folk viet seg til å kjempe mot ondskap og demoner, men de var distansert fra mennesker uten Helbrederblod, og brydde seg lite om hverken deres meninger eller mundane konsekvenser av sine handlinger.

I lang tid så verden likevel lite til Helbrederne, for deres veier var ofte langt fra andre mennesker, og de holdt seg stort sett skjult.

Helbredere i dag

I perioden da Sarini valgte å følge lyset kom det et følge med Helbredere til gården der hun bodde. De oppdaget at noen av menneskene som hadde samlet seg på stedet var tidligere demoner som hadde valgt å bli mennesker, og merket dem med kniv. De althéiske myndighetene på stedet likte dette dårlig, og fikk stilt dem for retten og landsforvist dem.

Gruppen tok også kontakt med noen ulymarer som var der, og gav dem klar beskjed om at kong Ciaran måtte øke innsatsen mot Lothbard og de tidligere demonene i hans følge og hær. Kongens svar kan ikke ha vært videre tilfredsstillende, for noe synlig samarbeid mellom Ulymar og Maykars folk er ikke å spore.

Selv om de aller fleste som kaller seg Helbredere i dag er etterkommere av de ekte Helbrederne, går det likevel historier om at det fremdeles finnes noen få som kun har Vannets vesen flytende i årene. Hvor de er og hva de gjør er det ingen som vet med sikkerhet.

Mer om Helbrederne

Vannet som fløt i Helbredernes årer gav dem også en evne til å tåle og lege skader langt utover det vanlige mennesker kan. De hadde også mulighet til å helbrede andre, dog ikke like effektivt som seg selv. De færreste av Maykars folk kan hevde å ha samme grad av styrke og utholdenhet, men Helbrederblodet de har bidrar likevel til at de ofte er tøffere og farligere enn folk flest.

Se også