Gralon Strand

Fra VeiskilleWiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Gralon Strand
Navn Gralon Strand
Født 1 e.S
Nasjonalitet Malderer
Yrke Gambler / løsarbeider
Spilt på Åstedet
Spiller Magnus Eye

Bakgrunn

Gralon Strand vokste opp ved kysten i Malderonprovinsen, i byen “Nordbotn”. Gralon er fra en familie av sjøfolk, spekkjegere og seilmakere.

Det er særlig seilmakeri som familien Strand er kjent for. De driver et seildukverksted som går godt, mye på grunn av kvaliteten på spekket som seilene fettes ned med. Det går rykter om at den hemmelige ingrediensen er spekk fra havpattedyret Ballross.

Gralon havnet som de fleste med slik bakgrunn i den Malderiske marinen. Der ble han raskt kjent som en skarp problemløser, men også en gambler som likte å "Spille mest mulig penger fra folk på ærligst mulig vis", for å bruke Gralons egene ord. Det var Gralon som kom opp med Sjøsjuktesten for å raskt etablere om nye gaster fikk tjenestegjøre før de satt foten om bord.

Når han befinner seg på land snakker Gralon mye om å seile. Det er særlig farvannet øst for Malderia som pirrer nysgjerrigheten. Som ung undret Gralon seg nemlig over hvor Ballrossen drar hver høst. Nå som tåken har lettet virker horisonten uimotståelig, og Gralon drømmer om å utforske det ukjente - med Malderias flagg hevet i masta. Vil han noen sinne få nok penger til en ekspedisjon?

Åstedet år 26 e.S

Gralon Strand dukker opp i Vilkafjord for å skaffe seg jobb som spillvert, eller i værste fall gamble seg til en levbar inntekt. Han får en fot innafor vertshuset Åstedet takket være referanse fra trubaduren Leena Millasdottir. Allikevel klarer han ikke helt å etable noe særlig fast geskjeft som spillvert. Det blir mye løsspill og sløseri. Mange hører han klage over de kaotiske og lovløse tilstandende som preger vertshuset og at spillbulene i Malderon var mye bedre.

Det oppstår også et slags vennskap med rottefangerene Hekan Bytung og Borkon Skjoldhaug. Sammen diskuterer de en plan for å redde Veslegutt ut fra kloakken. Gralon vet at Veslegutt sin tilbakekomst vil glede burkjemperen Hedron "Presten" Orax. Gralon er stor fan av Hedron, men det er uvisst om det er flere grunner til at han ønsker å hjelpe. Dusøren for å finne Veslegutt er uansett verdt å ta del av.

Strand merker ikke bare kulturkræsjet rent psykologisk, for etter en uke har han spilt bort silkevesten og ser ut til å ha senket standarden for akseptabelt arbeid. Han kommer i kontakt med handelsmannen Coral Tvitind. Der får han i oppdrag å teste en prototype av en merkelig oppfinnelse, et slags opp-ned badekar under vann? Til tross for Gralon sin kunnskap om hvordan båter egentlig skal fungere så takker han altså ja til å sette seg inn i en Keshisk metallbøtte som skal synke til bunns.

En kveld på Åstedet får Gralon høre at noen ønsker å sette ut ondsinnede rykter om ham, rykter som vil sette ham i fare. Gralon rømmer fra Vilkafjord.

Hemmelig: Informasjonen i følgende avsnitt er svært lite kjent. Ikke misbruk den. (Om merking av sider)

Gralon Strand - Utvidet

Bakgrunn

I marinen fikk Gralon oppmerksomheten til Kapteinen sin ikke bare ved hardt arbeid, men en god hjerne for å løse problemer. Ikke alle offiserer satte stor pris på det, og han passet kanskje ikke perfekt i militærlivet. Han ble sendt på land for å trene med noen andre rekrutter etter et års tid. Han visste ikke helt hva som skjedde men det var en del tester.

Han endte med å bli rekruttert og videre trent i Siste Linje. Har stort sett fulgt med grensa mot Kiltan.

Åstedet år 26 e.S

Gralon blir sendt nordover for å være “Skyggen” Til en Siste Linje-veteran [REDACTED]. For en generell oppdragsbeskrivelse, se Utvidet_Siste_linje#Åstedet - En Strek i regningen

På Åstedet kommer Gralon i kontakt med handelsmannen Coral Tvitind. Coral var i besittelse av tekniske planer for en oppfinnelse som lot folk oppholde seg under vann over lengre tid, uten å drukne spesielt mye. Som erfaren sjømann var Gralon i utgangspunktet skeptisk, men Coral gir en ganske overbevisende demonstrasjon selv om det tekniske er litt vanskelig å skjønne seg på. Det er allikevel et annet faktum som bekymrer Gralon: Vil denne oppinnelsen gi Kiltan et maritimt overtak? Bekymring blir til besvær når Coral selger oppfinnelsen til Kroamittene.

Heldigvis er Coral villig til å gi slipp på ovveraskende mye informasjon: Kroamittene har gått inn med kapital for å utvikle fartøyet, men med et klausul om at de har rett på lisens hvis det skal benyttes til "Ikke-sivile formål". Coral trenger også noen til å teste dette fartøyet, og Gralon sier ja til denne jobben mot en betaling på 40 verk.

Gralon skjønner fort at Coral egentlig ikke har noe særlig kunnskap om dette fartøyet. Det skal ikke mye til før Coral på klønete vis innrømmer at han har kjøpt tegningene fra en Vinciandrake fra "fjellene i Andhra-Kesh" mot en 20 verk og litt geitost. Ambisiøse Gralon får en ide: Rapportere informasjonen om Vinciandraken videre for senere oppsporing, og bruke kontakten til Coral til å enten sabotere prototypen eller føre videre industrispionasje. Uansett er sporet mot den Keshiske oppfinneren ganske svakt, bortsett fra at han er en dranker og geitostelsker. Kanskje Coral må forrhøres videre? Han lar uansett sine overordnede ta avgjørelsen om denne Kesherbalja er verdt å undersøke videre, men kan ikke unngå å lure på om denne rare båten er noe som kan passe inn med hans personlige, maritime ambisjoner.

Det virker som Coral plutselig begynner å følge etter Gralon. Eller er det bare Gralon som er paranoid, og Coral som bare av natur vimser overalt? Det virker uansett som Coral dukker opp på de dårligst passende tidspunktene for Gralon. Gralon benytter ett av pressmiddlene sine som han har på den ene rottefangeren og får ham til å knekke beinet på Coral. Da klarer han ihvertfall ikke å følge etter Gralon overalt.

Det er allikevel viktigere ting som skjer under oppholdet på Åstedet. I døddroppen finner Gralon en rapport skrevet av SL-agent/speider [FJERNET] og inneholder alvorlige implikasjoner for Siste Linje og Malderia: En splintcelle har benyttet organisasjonens ressurser til å drive hemmelige undersøkelser av ødemarka der tåkefronten engang var. Speideren var også vitne til mordet av sin spedierkollega, utført av fire befrakkede personer av ukjent kjønn, alle med store hatter. I brevet oppgir hun også tre impliserte SL-agenter og Tåkeperler: mystiske perler som kan finnes i ødemarka der tåka har lettet.

Før Gralon leverer informasjonen opp i rekkene tar han seg en lang tenkepause. Brevet kan helt klart være misinformasjon, og han kjenner heller ikke til rapportens undertegnede. De tre navngitte perosnene klarer han heller ikke å finne i arkivet sitt, men disse kan naturlig nok ikke være kjent for en lavstående agent som Gralon. Det er allikevel noe med rapporten som gjør at Gralon heller mot å tro på det. Forfatteren viser konkret kunnskap om ødemarka og Siste Linjes operasjoner. I tillegg nevner vedkommende "Tåkeperler", et begrep Gralon har hørt fra flere kilder i Vilkafjord. Hvis dette er løgn så er det isåfall et så bra spill at kun Kroamittene med sin demonmagi kan stå bak, men de har hatt fingrene sine med i så mange spill at de neppe kan ha hatt ressurser til å infiltrere verdens sikreste etteretningsinstitusjon.

Som lojal agent følger Gralon allikevel protokoll og leverer brevet til sin sjef, som igjen arrangerer et møte mellom Gralon og speideren for å få mer informasjon.

Møtet er intenst, og Gralon merker en genuin frykt bak speiderens gjenfortelling av hendelse. Speideren insisterer på å møte sjefen til Gralon og truer med å spre informasjonen til alle vinder dersom møtet ikke blir noe av. Skulle vedkommende bli drept eller forsvinne, så ble det satt igang mekanisker som skulle spre informasjonen. Gralon tviler ikke på at en paranoid speiderveteran kan ha organisert noe slikt, men føler han mangler mer konkrete bevis for å bekrefte informasjonen og identiteten til speideren.

Gralons sjef nekter naturlig nok å møte Speideren, korrekt praksis ifølge håndboka.

Speideren insisterer igjen på å få navnet på sjefen og truer med å avdekke informasjonen og i tillegg til identitetene til Siste Linje på Åstedet. Gralon får en siste instruks fra sjefen med sterke implikasjoner om at han må ta dolken fatt og gjøre skittenarbeid, dette i frykt for at informasjonen om [FJERNET] og tåkeperlene skal komme ut. Gralon skjønner altså at sjefen IKKE tror at Speideren har laget forsikringer. Her begynner Gralon virkelig å tvile. Skal han gjennomføre et æreløst mord på en Malderisk medsoldat og eksponere seg som agent? Eller skal han være loyal mot nærmeste befal?

Gralon møter speideren for siste gang, men denne gangen med en dolk i ermet. Han velger å ikke angripe speideren, og møtet ender med en siste anklage om at Gralon selv har skylden for konsekvensene som kommer.

Like etterpå blir Gralon advart av en Malderer om at noen kom til å angi ham som Strek åpenlyst. Gralon rømmer Åstedet.