Falkenheimbrødrenes historie

Fra VeiskilleWiki
Hopp til navigering Hopp til søk

To brødre, Dimitri og Wilhelm Falkenheim, var fritt vilt. De lokale hadde gjort opprør mot deres despotiske styre og plan B, eneste opsjon, var flukt. Flukten var intens og den lyste i brødrenes øyne.
"Over den haugen der og inn i tåken bror! Det er vår eneste utvei!"
Mobben kom nærmere og det var tydelig de innså at byttet var innenfor rekkevidde.
"La oss se hva som virkelig bor i tyrannene!
Send hundene på dem!"
Blodhundene ble sluppet løs i det brødrene når tåkeranden. Hånd i hånd står de med ryggen mot tåken. Det er noe ved den som virker skremmende. Den virker endeløs. Med ett blir tanken på å skulle gå inn mer skremmende enn en død av en blødtørst blodhund, og brødrene holder stand. Det er vanskelig for brødrene å si hva som skjedde. Det skjedde så fort, men for mobben så det ut som om tåken slukte både dyr og mennesker. Så kom brødrene seg unna denne gangen også! Forbannet være gudene for en slik sjebne!

Vel inne i tåken møtte brødrene vokteren, Ikarov, og hans soldater. Blodhundene hvinte og satt avsted inn i tåken igjen og brødrene svor fyrsten sin lydighet. Til gjengjeld fikk de tiltler som adelige og et len de skulle styre, lenet Falkenheim.

Lenet Falkenheim var et jordbrukslen. Brødrene hadde tatt med seg sin kunnskap fra sitt gamle rike og jordbruket var meget innbringende. Styreformen var tilsynelatende dirkete demokrati, men de folkevalgte var i bunn og grunn nikkedukker i et råd uten politisk makt. I vikeligheten styrte brørene med jernhånd, despotisk.

Falkenheims våpenskjold var en rød vimpel med måneformørelse, samt en falk over et slott.

Brødrene hadde et eget strengt sett med lover gyldig i deres len og godkjent av Fyrsten.

  1. Alle Fyrstens lover.
  2. Borgere av Lenet Falkenheim skal i alle sammenhenger opptre høvisk.
  3. Borgere av Falkenheim skal bære Våpenknute.
  4. Ved uenighet skal de stridende møte ved tingplassen hvor holmgang holdes eller Dommeren avgjør striden.

I vikeligheten gjaldt et annet sett uskrevne regler.

  1. Aldri strid! Dommeren er meget streng og tolerer ikke krangler. Mang en gang ble en uskyldig stakkar dømt til døden på tingplassen til Borgernes endeløse glede.
  2. Ved Holmgang kan adelige oppnevne en kjempe til å kjempe i deres sted.
  3. Holmgangen var Falkenheims sirkus. Ved spesielle tilfeller kunne uskyldige venner hankes inn til Holmgang mot sin vilje. Det vanket gjerne smuler fra de adeliges bord til vinneren.

Når de gjaldt de to brødrene var de to haner i en stor hønegård. De bedrev ustanselig kurtise på adelige døtre og svært vene piker fra de lavere klasser. Ble pikene vanskelige forsvant de, gjerne sinnsyke, inn i tåkeheimen.

Ting ble litt komplisert da Wilhelm ble besatt av sjelen til den avdøde Dronningen. Hun var drept av sin mann Karinov og hadde sverget hevn. Forøvrig var hun betatt av den nye kroppen sin og ble ofte sett med et speil i skogen eller sittende og betrakte seg selv i speilbildet fra vannet. Han giftet seg mot sin brors vilje med en av de underjordiske etter å ha blitt forhekser av nymfer. Hans bror tok det hardt og sendte leiemordere etter ham, men den vordende viv var sterk. Hun og de underjordiske forsvarte brudgommen. Den underjordiske tok senere sitt eget liv. Da Fyrsten døde førte Dronningen kroppen hun hadde bolig i til sin grav, la en ensom rød rose på den, ba alle sine undersåtter om forlatelse for at hun hadde sviktet dem, og forlot kroppen til Wilhelm. Tilbake stod en forvirret Wilhelm uten en overordnet, uten brorens hjelp og uten kone. Hva det ble av ham forteller historien ingenting om.

Dimitri Falkenheim var en av Ikarovs undersåtter og del av fyrstens elitesoldattropp. De underjordiske hadde en torn i siden til ham og sang nidsanger. En gang han var ute og svømte naken ble han sett av underjoriske og de sang "Dimitri Falkenheim ha'kke råd til klær, tilittititi bom! Eller dimitri Falkenheim er en naken mann, tilittititi bom"

Om han ga broren forlatelse sier historien ingenting om.