Dommens bok

Fra VeiskilleWiki
Hopp til: navigasjon, søk

Dommens bok er Dommerkultens hellige skrift. Den er skrevet av Trine, Sissa, Stein, Gustav og Elin N til den tredje Arans hus.

Dommens bok av profeten Valias (innlaiv tekst)

I begynnelsen

Først av alt skapte hun Sangen av følelser, Sangen var magi og magien skapte verden. Hennes drømmer var å skape den perfekte sang og de perfekte harmonier. Det er gjennom hennes sang at alt liv kom til. Det første liv var Dommeren, ham hun skapte for å dirigere sin sang.

Skogens tid var den første, og den strakte seg vidt både i tid og rom. Hvert tre og hver busk, hver bekk og hver sti var liv. Etter hvert lot Dirigenten alvene vandre i skogene og de la skogens skapninger under seg. Dette var alvenes tid.

Menneskene ble satt på jorden, men i sin opprinnelige tilstand var de i ubalanse.

Gudene ble satt til å vokte kunnskapen, det gule. Demonene ble handling, det røde. De døde i åndenes rike var fylt kun av det blå. Dette var gudene og demonenes tid. Tiden hvor mennesket skulle læres opp til å forstå de tre fargenes betydninger og krefter: kunnskap, handling og ånd.

Når et menneske døde måtte det vandre gjennom verdenene, enten til Solen eller Månen. Der fikk de kunnskaper og forståelse om fargene som de igjen overleverte til de levende.

Fra Skaperens munn kom stadig nye toner. For hver eneste sjel hun sang ble tonene svakere, inntil hun på Dommens natt var tappet. All hennes kraft var spredd i sjelene, og verden måtte nå formes for at sangen skulle harmonere. Tiden var moden for at alle ting i verden skulle dømmes og menneskenes tid kunne begynne.

Solen gikk ned, men denne natten kunne man ikke se om månen gikk opp, for alt som hadde ånde sov, og alle ting ble innhyllet av tåka som Dommeren hadde sendt for å hente de som denne natten ble dømt til botsøvelser.


Dommen

Dommeren dømte alle sjeler og ga dem deres evige navn. Gudene og demonene fikk et valg om å la sin sjel vandre inn ien menneskekropp eller la sjelen vandre bland de Døde. Da menneskene igjen åpnet øynene og så mot solen var dommen falt og veien mot dens fullbyrdelse lå åpen. Lite var som før, men i alle nye ting lå nøkler til å forstå dommens mening. Det var ved Dommen at mennesket fikk sin frie vilje, evnen til å skilne mellom løgn, sannhet og retferdighet. Fra Skaperens sang gjennom Dommeren er systemet satt.


Profetiene

Alt som var før Dommens dag var skaperens prosess mot den perfekte harmoni. Nå spilles verket ut av menneskene. Den natten da tåken innhyllet hele verden var Dommens Natt, det var da alle menneskers sanne navn ble foreviget i deres sjeler og dommen over hver sjel ble felt.


Den Magiske Sirkel

Dette har Dommeren åpenbart for meg, Valias:

Det er i sirkelen hemmelighetene om skjebnen og Dommen er gjemt.

Spiralen er sirkelens kjerne. Følger man den kan man forstå de evige kretsløp som alle sjeler er bundet av. Et perfekt system satt og styrt av den Ene.

Den indre delen av sirkelen Jord, ild, luft og vann er menneskets kretsløp. Mennesket blir født fra luften (åndenes rike) gjennom vannet, til jorden og reiser gjennom ilden tilbake til luften. Alle sjeler går i gjennom dette kretsløpet.

Om Løgnen og Sannheten Slik skaperen skapte dem er de evige motsettninger og bundet av kjærlighet til hverandre. Den ene er stillhet den andre er bevegelse. Den ene forrandrer seg aldri, den andre er alltid i forrandring. De er hver en skål i Dommerens vekt.

Den ytre sirkelen. Den ytre sirkelen er verdens kretsløp. Delt i fire kvarter som hver er delt i fire. Sirkelen begynner med Barnets kvarter, tiden hvor alt springer til liv.

I Kvinnens kvarter finner vi Vårens tegn, årets begynnelse. Dyrets tegn, fruktbarheten. Kvinnens tegn, livets mor. Sønnavinden, den helbredende kraft.

I Barnets kvarter finner vi Sommerens tegn, livets tid. Plantens tegn, kunnskapen. Barnets tegn, livets begynnelse. Vestavinden, den livgivende kraft.

I Mannens kvarter finner vi Høstens tegn, forvitringens tid. Fuglenes tegn, dødens budbringer. Mannens tegn, livets far og beskytter. Nordavinden, den ødeleggende kraft.

I De dødes kvarter finner vi Vinterens tegn, den livløse tid. Fiskenes tegn, glemselen. De dødes tegn, åndene. Østavinden, dødens kraft.

De tre krefter

I regnbuen kunne jeg se tre klare farger. Tre farger som alle andre farger er barn til. Mennesket består av tre krefter, symbolisert ved de tre fargene: blå, gul, rød. Forholdene mellom disse fargene forteller mye om et menneske.

Gul er kunnskapens farge. Kunnskap er forutsetningen for menneskehetens storhet. Vår kunnskap om fortiden og lærdom av egne så vel som andres historier. Gul har omsorg og trygghet. Gul er fortiden.

Rød er handlingens farge. Handling er drivkraften i menneskennes storhet. Rød er håndverkets og den praktiske kreativitetens farge. Rød er fremtiden.

Blå er åndens farge. Ånden er kjernen i menneskenes storhet. Den favner visdom og klokskap, og er kunstens og snspirasjonens farge. Blå er utenfor tid.

Rettferdighet ligger i balansen mellom de tre kreftene.


De fire templene

På min lange ferd fra Kroam og tilbake til Althéa kom jeg over et alter fullt av stearinslys, lysene var av alle merkelige slag, høye, tykke, utbrente. Lenge ble jeg stående å se dem brenne. Noen brant sakte mens andre brant meget fort. Det var spesiellt ett lys jeg la godt merke til. Det var et grått og ganske stort lys. Det virket som om det hadde brennt en evighet lenger enn de andre, men likevel hadde enda en evighet forran seg. Jeg stirret inn i lysets flamme og fikk et glimt av flammens kjerne. Jeg kunne se fire templer alle til ære for Den ene, men hvert av de fire templene hedrer også noe annet. Templene er bygget i de fire tomme plassene i den ytre sirkel. Det ene tempelet er for barnet, det andre er for kvinnen, det tredje er for mannen og det fjerde er for de døde. Hvert tempel har to grunnleggere. Det er fra denne åpenbaring at jeg forstod hvordan disse templene skulle grunnlegges.

Seks skal reise, en kvinne av hver farge og en mann av hver farge. To skal reise til de dødes verden og bygge de Dødes tempel. Men før flere Templer kan bygges må de to erstattes. To barn skal fødes og deres liv er Barnets tempel. To menn skal bygge Mannes tempel. To kvinner skal bygge Kvinnens tempel. Hver av templene skal ha vekten som sitt symbol og som kuler i vektens to skåler skal de to grunnleggerenes farger vises.

Dette var første gang jeg så Dommens alter.


Dommerens forskrifter som han har gitt oss gjennom Valias, den opphøyde

For at balansen skal skape harmoni for mennesket må dette alltid veie sine handlinger mot sin kunnskap og sin åndelighet. For at balansen skal skape harmoni for mennesket må dette alltid veie sin kunnskap mot sin åndelighet og sine handliger. For at balansen skal skape harmoni for mennesket må dette alltid veie sin åndelighet mot sine handlinger og sin kunnskap.


Som menneske er du selv ansvarlig for alle dine handlinger. Du skal handle slik at du ærer Dommeren. Du er selv ansvarlig for å finne din dom, og du skal handle slik at du oppfyller Dommen.

All den urett du måtte gøre skal du øve bot for. Likt for likt yter balansen rettferdighet.

Du skal ikke dømme andre, en hver sjel har fått sin dom av Dommeren. Men du kan gi veiledning for at andre skal finne sin dom.

Det er lett å forveksle stahet med ære. Det er lett å forveksle ære med stahet. Du skal ikke gjøre dette. Du skal ære balansen.

Mennesket er barn av både løgn og sannhet. Og den som veier dem opp mot hverandre er Dommeren. Du skal ikke være for sannferdig. Du skal ikke være for løgnaktig.

Se også:

Dommerkulten: Bønner og sanger