Det egentlige onde
Denne pamfletten dukket opp i alle malderiske byer vinteren i år 13. Tronen forbød den ikke, men ville heller ikke kommentere den:
Om det gode og det onde
Nå får det være nok. I alt for lang tid har det gode vært koplet opp mot Sannhet, mens det onde har vært koplet opp mot Sebk. Jeg vil i denne teksten vise min leser hvorfor dette er tåpelig.
Menneskets natur
Vår sorte arv er at det første mennesket var en fallen alv. Den perfekte skapning utviklet en feil, og ble straffet for den i all fremtid. Mennesket ble for alltid dømt til å ønske seg materielle ting. Denne arven er det noen som følger og noen som bekjemper, men absolutt alle mennesker er merket av den og har sin kjerne og sin opprinnelse i denne forbannelsen. Vi mennesker er ved vår natur grådige og egoistiske. Derfor har vi slik beundring for mennesker som klarer å dele av hele sitt hjerte, for vi vet med vår sjel hvor vanskelig det kan være
Ondskap
Skaperen, vår hellige mor, har ikke gitt oss godt og ondt. Det er vi mennesker som har skapt disse tingene, i vår trang til å forklare verden, eie den. Da menneskene ble kastet ned satte Hun gudene til å vokte og veilede våre valg, og da tiden var inne, sendte hun dem bort. Men Skaperen og Skog skapte også demoner, drager, ja også Eberyok, tåkas hersker, er til fordi han er en del av Den Gamle Sangen.
Det å lyve
Det å ikke fortelle sannheten kan være så mangt. Det kan være å ikke fortelle at du har vært utro mot din kone, eller å skryte på deg bragder. Men det kan også være å trøste din døende kamerat på slagmarken eller å fortelle bruden at hun er vakker, selv om hun ikke er det. En løgn, som alle andre handlinger, er ikke god eller ond i seg selv, men må måles opp mot den enkeltes verdier. Derfor er det å finne en fiende i løgnen totalt meningløst. Den er uansett. Som sangen forteller oss; Løgnen skal være din bror.
Hva er Sebk?
Sebk er ikke løgn. Sebk er tankespillet, han er kreativiteten. Han er forestillinger om det som kan bli og kunne vært. Men han er også løgn, fordi løgn er noe som ikke egentlig er. Alle våre drømmer tilhører Sebk, med unntak av de som er forbannet med å være sanndrømte. Spør en av dem hvor godt de liker det. Spør hvor godt det er å drømme om når folk skal bli syke og dø.
Hva er Sannheten?
Sannheten er endelig. Når Sannhet taler, stanser verden. Hun er det nådeløse, som ikke tar hensyn til annet enn seg selv, altså hva som er sant. Ekte sannhet har ingen omtanke, ingen dynamikk. Hun er passiv, og kan kun beskrive tingene slik de er akkurat nå.
De som kjemper for Sannhet
De som gjør seg fiender av Sebk gjør alle andre en stor misgjerning. Jo mer en vinner over Sebk, jo mer fantasiløs og kjedelig vil verden bli. I tillegg er alle disse menneskene hyklere. Spør dem om de liker historier. Historier er av Sebk, de er av fantasi og kreativitet. Det er meningløst å slåss for den nakne sannhet i det små, når hele ens liv er svøpet i fantasien, og fantasien gjør livet lysere.
Det egentlige Onde
Vi må snu våre øyne og våre krefter mot den som virkelig prøver å ødelegge menneskene, Eberyok i Tåka, Mørkets Herre. Det var da tåken blåste over verden at vi alle mistet noe. Har alle glemt de som ble borte? Se rundt deg og tenk over at det ikke har sett slik ut i mer enn litt over tolv år. Tenk på all den menneskelige lidelse Eberyok har skapt med sin Tåke. Tenk over alle de tusener Tåken har slaktet, og fortell meg etterpå at Sebk er ondskap. Det ville være en løgn.