Debanpresten som ga Kyrthani en sjanse

Fra VeiskilleWiki
Hopp til: navigasjon, søk

En Debanprest ble en dag oppsøkt av en kyrthaner. Mannen var i nød, han var på flukt, for i det gamle Ciran var Kyrthani enda mindre velkomne enn mange andre steder i verden. Den gode Debanpresten åpnet hjemmet sitt og ga mannen et godt måltid og husly for natten. Han snakket med mannen og de lo og sang og drakk sammen, og presten følte at han hadde tjent sin gud godt.

Men neste morgen våknet han og oppdaget at kyrthaneren var borte. Og ikke bare kyrthaneren, borte var også den gilde, oransje duken hans, en pung med sølvmynter og en god pæreskinke presten hadde gledet seg til å spise. Det var jo ergelig, men presten var en som trodde på å gi folk sjanser.

Litt senere hørte han et lurveleven utenfor huset sitt og gikk ut. Der fikk han se noen av innbyggerne i landsbyen som holdt den selvsamme kyrthaneren mellom seg. Det haglet av skjellsord mellom dem, men da de fikk se presten stoppet de opp og sa: "Vi stoppet denne mannen og fant at han hadde duken din, pungen din med sølvpenger og en pæreskinke som ligner mistenkelig på en jeg solgte deg forrige uke. Han sier han har fått dem av deg, men det kan da umulig..." "Jo, det er sant" avbrøt Debanpresten. Han så at de ble forundret, og at den som ble mest forundret var kyrthaneren, selv om han skjulte det godt.

"Jo, det er sant." sa presten igjen. "Han er min gjest. Jeg sendte ham til vaskekona med duken for vi sølet den til da vi hygget oss i går. Pengene fikk han for å betale kona og jeg tenkte han trengte litt niste, så jeg sendte med ham skinka. Så, mine gode menn, jeg takker dere for den bekymring dere viser, men mannen er uskyldig og dere kan slippe ham fri." Mennene så skeptisk på ham, men godtok det han sa og slapp motvillig kyrthaneren.

Presten inviterte nok en gang kyrthaneren inn. Han la duken på bordet, dekket på med skinken og andre godsaker, og de satte seg ned og spiste og snakket. Presten sa "I går ga jeg deg av Debans gaver, av mat og glede og sang, men du ville ha mer og tok det fra meg. I dag vil jeg gi deg de samme tingene, men i tillegg vil jeg gi deg en stor gave. Jeg vil gi deg en ny sjanse." Kyrthaneren sa takk for det, og de hygget seg og lo og sang og drakk sammen, og presten følte at han hadde tjent sin gud godt.

Men neste morgen våknet han igjen, og kyrthaneren var borte. Og med ham den gilde, oransje duken, pungen med sølvpenger og en halvspist pæreskinke.