Ciran

Fra VeiskilleWiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Link hentet

Hourglass.gif Utdatert: Denne artikkelen er ikke oppdatert i forhold til aktuelle hendelser i Veiskilleverdenen. Dette er gammal info som nok ikkje heilt passar inn med Kiltan i dag, så det er mulig det blir litt justeringer i detaljane... (Om merking av sider)

Dato: Før Stjernefallet

Før Stjernefallet het nasjonen Kiltan Ciran. Dette er en beskrivelse av den nasjonen.

Det gamle Ciran

Styresett/levesett

Ciran er et føydalsamfunn, styrt av en konge og en meget sterk adel. Nederst på rangstigen finner man bøndene. Rett under adelen finner vi presteskapet, også kalt Solens Barn. Kongen, Adelen og Presteskapet har forbudt alle andre guder og entiteter enn Deban, Solens gud. All annen magi enn det prestene og Solens Barn utøver er også forbudt. Urtekoner, trollmenn, hekser, magikere og slikt pakk blir brent på bål eller drept på andre grusomme måter. Adelen og Solens Barn holder et fast grep om resten av folket. Handelen er streng og regulert. Avgiftene og skattene høye. Bøndene lever sitt harde liv i stadig frykt for adelens jernhånd og for hekser og trollmenn.

Tradisjoner, skikk og bruk

Giftermål

Et bryllup er blant de festligste hendelsene i Ciran. Bruden og Brudgommen skal først være en uke alene ute i skogen, med lite mat og drikke. Når de er ute skal de fem ganger daglig drikke en spesiell urtedrikk som øker sexlysten, men de skal ikke ha sex i løpet av perioden. Dette er en prøve på deres kjærlighet. Om de skulle ha sex ville dette være et dårlig tegn. Når de to kommer hjem er det blitt stelt i stand til en stor fest, hvor alle gir hverandre gaver som en hyllest til Deban. Etter festen får de to nok en natt alene, mens festen fortsetter til solen står opp og går ned igjen. Under denne tid er det vanlig at allerede gifte par befester ekteskapet.

Selve ritualet er veldig enkelt: Først synges det til ære for Deban. De to blir ført mot hverandre. Prestene sier velsignelsene i Debans navn. De to skal knele for hverandre og si "I Debans navn gir jeg deg all min kjærlighet" Prestene heller så vann over dem, som et symbol på renselse, og beskyttelse mot all fristelse utenfor ekteskapet. Dette skal gjøres når solen står opp seks netter etter at de to gikk ut i skogen. Etter dette skal festen begynne og alle skal gi hverandre gaver.

Brenning av de døde

Døden er noe som hører Mørket til, derfor er begravelser i Ciran alltid utført på natta, men med massevis av fakler og store bål som symbol på lysets kamp og beskyttelse. Den døde brennes. Når bålet er slukket så går alle hver til sitt og sørger til solen står opp. I det solens lys viser seg, skal en fest til ære for den døde og Deban begynne. Festen skal vare til solen går ned igjen.

Fra barn til voksen

Når en gutt eller en pike når en alder av 15 år skal de gjennom et rite for å markere deres overgang fra barn til voksen. Dette ritet inneholder også mye fest og glede.

Måter å hilse på

Mistenksomme som alle Ciranere er så har de en hilsemåte som kun er for å finne ut om den andre har en kniv i ermet: Den yngste strekker frem armene med håndflaten opp. Den eldste legger sine armer i den yngstes, med håndflaten ned. Så tar man et godt grep rundt den andres underarm, og slipper igjen. Kvinner pleier enten bare å neie til hverandre eller om de er meget gode venner gir de hverandre et kyss på kinnet.

Skål!

Når det gjelder Ciranere og skåling avhengiger det av hvor i samfunnet du er plassert. Adelen har strenge skikker. Når glassene nettopp er skjenket i skal alle blande litt av sin vin opp i de andres glass, deretter skal de løfte glasset over nesetippen, se på hverandre og så drikke. Runden begynner ved at verten eller den som skjenket oppi glassene heller litt av sin drikk i glasset til personen til venstre for seg. Så gjentar prosessen seg til førstemann har fått fylt opp glasset sitt igjen. Bøndene derimot har litt mere brutale skåle metoder. De drikker som regel vinen av store glass og når man skåler skal man skåle så hardt at vinen skvetter oppi de andres glass. Det finnes så klart mange flere måter å skåle på, men dette er de mest vanlige.

Mat og drikke og rusmidler

I Ciran drikkes det mye vin. I adelen er det sett på den eneste verdige drikken, blandt bøndene blir det drukket i store mengder rett og slett fordi de lager vinen. Sør i Ciran finnes digre drueplantasjer og vin gårder. I matveien er Ciranere generelt kresne. Det finnes lange tradisjoner på hvordan et måltid skal tilberedes. Som regel skal maten være lite krydret og serveres så varm som mulig. Et kaldt måltid er ikke verdig for en Ciraner. Lam er Cirans nasjonalrett. De stekes hele med masse krydder og serveres med sterke sauser og poteter. Dette er nesten det eneste måltidet hvor det blir benyttet mye krydder.

Klær og slikt

Adelen er svært velstående, og det vises godt i klesveien. Det er flotte klær i sprakende farver. Bøndene derimot går i slitte klær og saueskinn.

Religion, tro og overtro

De aller fleste i Ciran er svert religiøse. De tilber Deban, Solens gud. Deban står for sol, lys, glede, fest, gaver og fødsel. Og de aller fleste frykter Mørket like mye som de elsker lyset. Ciranere er redde for alt som har med magi, trolldom og hekser å gjøre. Og det ikke uten grunn, for landet har lenge vært hjemsøkt av skrømt, hekser og trollmenn. Derfor er alle Ciranere svært varsome og har haugevis av måter å beskytte seg på.

Høytider og festdager

Ciran er et land som har mange høytidsdager og festdager. Navnedager er de viktigste. Dette er dagen hvor den som har navnedag skal få gaver fra sine nærmeste.

Dagen før Fullmånen viser seg blir det holdt et stort rituale som skal beskytte mot Mørket og Demonene. Det brennes bål hele natten for å beskytte mot Dødsrikets bleke, falske lys.

Når årstidene skifter holdes det store fester til ære for Deban. Festene inneholder store mengder vin og før høsten spises det også store mengder lammekjøtt tilberedt på en spesiell måte.

Det er også vanlig at de mest troende Ciranerne står opp når solen står opp og tar et godt måltid.

Se også