Bruker:Kristian/Handbok001

Fra VeiskilleWiki
Hopp til: navigasjon, søk

Dette er en kladd for et av Kristians Veiskilleprosjekter: Et inlaiv "oppslagsverk" for Veiskilleverdenen.

Skapelsen

"Først av alt skapte hun Sangen av følelser,
Sangen var magi og magien skapte Verden"

"Sangen ble kalt det Magiske Språket.
Alt i verden har en sang, og hver sang er et navn.
Hver tone har sitt tegn og hvert tegn har sine følelser.
Sammen danner de balansen,
sammen danner de Stjernene,
som er Skaperens endeløse sang."

Sangene, sagnene og historiene forteller at Skaperen skapte verden med en Sang[1] . De aller eldste historiene vi kjenner til stammer fra Alvene. Disse forteller om en udelt verden der alle vesener levde sammen i fellesskap. Alvene ble skapt før både menneskene, guder og demoner[2]. Det er likevel bred enighet blant lærde at det aller første vesenet Skaperen satte til verden var Skogen, mer kjent under navnet Trussel. Trussel er den første, og far til alle underjordiske[3]. Enkelte sagn antyder at han også er stamfar til Alvene, men dette er en omstridt påstand. Det er uansett vanskelig å plassere den første skapningen i én bås, det synes klart at han er noe mer enn en vanlig underjordisk[4], men nøyaktig hva er ikke lett å si.

Alvene har fortalt at de var her da menneskene kom, og omtrent samtidig fortelles det om de første guder og demoner. Slike mektige entiteter har aldri kunnet leve lenge ved siden av hverandre, og selv om det i dag kun gjenstår vage antydninger i gamle vers og sagn raste det ganske sikkert enorme ødeleggende kriger i denne perioden. Verden ble delt inn i fire deler[1]:

  • Jorden: Menneskenes rike
  • Luften: Åndenes rike
  • Solen: Gudenes rike
  • Månen: Demonenes rike

Hvem som sto bak denne inndelingen er uklart. Det er naturlig å anta at kun Skaperen selv har hatt makt til dette, men det kan tenkes at Trubadurene[5] og Trubadurenes Mester en gang kunne ha gjort noe slikt. Den nye verdensordenen gjorde det vanskeligere for guder og demoner å påvirke menneskenes verden direkte, men ikke umulig. Det er uvisst hvem som begynte å skille mellom og navngi kriger, men vi vet ganske sikkert at Den Fjerde Krigen sto mellom mennesker og Alver[6], og at denne kan sees på som et skille mellom mytisk tid og legendenes tidsalder. Krigen ble avsluttet med en allianse mellom Alver og mennesker, og kort tid etter ble De syv kongers rike samlet[6].

De syv kongers rike[7]

Den Fjerde Krigen endte da Alvene samlet syv av de mektigste menn og gav dem en oppgave. De skulle samle verden under ett rike, og som belønning skulle de få den vakreste av Alvene som dronning. De syv dro hver til sitt og vendte sine styrker mot hverandre, og menneskenes verden forble mørk og kaotisk. En av de syv, han som het Ulyman, fikk til sist samlet alle til et møte. De ble enige om å forene sine krefter for å lykkes, og overlate til Alvene å velge en vinner. Sammen skapte de ett rike som dekket hele verden, og Alvene erklærte at alle syv skulle bli konger. Landet ble hetende De syv kongers rike, men ble også kalt Sannhetens rike, for der ble Sannhetens gudinne tilbedt som den viktigste av alle guder. De første kongene het Eol, Redol, Noab, Mylades, Osym, Syden og Ulyman.

Legenden forteller at Alvedronningen, hvis navn er tapt, fikk en sønn, og at barnet hadde alle de syv som fedre. Hans navn var Emanorus, og han regjerte riket i et halvt årtusen før han trakk seg tilbake og overlot tronen til sin sønn. Fordi kongeslekten hadde alveblod i årene levde de lenger enn vanlige mennesker. Riket besto i over to og et halvt årtusen, men bare 11 konger fikk sitte på tronen før det falt.

Den femte krigen[8]

Den femte krigen sto mellom mennesker og demoner, og førte til De syv kongers rikes fall. Mot slutten av rikets tid samlet det seg grupper av barbarer og ugjerningsmenn i utkanten av riket. Disse samlet seg i to hærer, og marsjerte mot hovedstaden Eols by fra øst og sør. Den ene hæren ble stanset av kongen og hans riddere før den kom langt, men den andre lot seg ikke stoppe. Kongens tre sønner ledet rikets hær, men fiendestyrken hadde mektige demoner og drager som allierte. Da den yngste kongssønnen ble slått til jorden av fiendens demoniske hærfører flyktet de to eldste, og slaget var tapt. Kongen forlot da den andre fronten med sin hær, og møtte fiendehæren i et slag ikke langt fra hovedstaden. Kongshæren, utslitt etter den lange marsjen, holdt lenge stand, men da kongen selv falt for sin sønns banemann mistet de alt håp og flyktet. Dermed falt riket, Eols by ble rasert, og da Sannhetens tempel brant døde også Sannhetens gudinne.

Det vandrende folket

I lang tid etter rikets fall var verden et kaotisk sted, uten store ledere og nasjoner. Fra denne mørke tiden finnes det få, om noen, skrevne kilder. Det meste av kunnskap stammer fra gamle sagn og sanger. En av historiene som har overlevd er fortellingen om det vandrende folket. Det sies at den yngste kongssønnen ikke døde, men ble fanget sammen med mange av sine nærmeste. Disse satt mange år i fangenskap, før de endelig klarte å flykte. Ledet av kongssønnen Moryel dro folket ut i verden, besatt av tanken på å bekjempe ondskapen. Folket sverget å gjenreise nasjonen, men ikke før rikets fall og kongen død var hevnet. Fortellingen sier at fordi løftene er umulige å innfri er folket dømt til å vandre evig, uten noe fast tilholdsted eller hjem.

Det finnes flere vandrende folk i verden, blant annet Kyrthani[9], og nomadefolket som grunnla Althéa[10]. Mindre kjent enn disse er en gruppe krigere som kaller seg "Maykars folk". Man vet lite om dem, annet enn at de oppsøker og bekjemper ondskap der de finner den. Maykar var i følge legenden krigeren som beseiret Sark, alle dragers far, og han var bror til den første kongen av De syv kongers rike [11]. Hvorvidt det er en sammenheng mellom folket og mannen er vanskelig å verifisere.

Oppdatert etter Stjernefallet

Noen år etter at Stjernen falt ble et nytt rike dannet, og det fikk navnet Ulymar[12]. Folket som samlet det nye riket kaller seg Vandrerfolket, og sier at de er etterkommerne etter kongeslekten i De syv kongers rike.

Kyrthani

Kyrthanifolket har en over 3000 år gammel historie. I følge dem selv ble de samlet som folk av en mann "fra et land langt borte".[13] Samlingen skjedde mens Nyale var konge i De syv kongers rike[14], så det er naturlig å anta at mannen kom derfra. Før samlingen var de et stammefolk som levde på Kyrthfjellet.

I en svært lang periode var det umulig for væpnede styrker å krysse Kyrthfjellet. Dette påvirket blant annet Den Femte Krigen, ved at styrkene ble tvunget rundt fjellet. Årsaken til dette er uklar. I følge Kyrthani selv var dette resultatet av et mektig rituale, en pakt med åndene. Uansett årsak er det et faktum at Kyrthfolket bodde på Kyrth i mer enn 1000 år etter De syv kongers rikes fall, i en tid fylt av ufred og kaos.

Omtrent 700 før Stjernefallet endret situasjonen seg. I følge en Kyrthanilegende ble en mann ved navn Farinis lurt til å vanhellige og ødelegge et hellig tempel av glass, og dermed ble ritualet brutt. Kort tid etter ble fjellet invadert av Malderiske styrker, som drepte mange og drev resten på flukt. Etter dette har Kyrthani vært et folk på vandring. Med tiden har også deres egen kjennskap til egen historie forvitret. De fleste Kyrthani kjenner til navn, sanger og legender som forteller deler av deres historie, men de færreste kan sette det i sammenheng med resten av verden.

I dag er Kyrthfolket et nokså hemmelighetsfullt folk. De er vanligvis skeptiske og mistenksomme ovenfor ikke-Kyrthani, men det foregår likevel en del handel av varer og tjenester mellom folket og andre. Mistenksomheten er for det aller meste gjensidig. Kyrthani blir ofte møtt med vondord og anklager om tyveri, trolldom og annet, og ikke sjelden blir de drevet bort fra landsbyer, tettsteder og markeder. Skulle man greie å bli kjent med en Kyrthanifamilie vil man se at de også er stolte og strenge, men også familiekjære og jordnære. De har intrikate regler for skikk og bruk, og ganske strenge straffer for de som bryter dem. Noen hevder at Kyrthani har beholdt evnen til å kommunisere med åndene, også etter Stjernefallet.

Adaan[15]

Nesten 400 år etter at De syv kongers rike falt ble et nytt rike reist. I dette riket tilba man Syk, demonen for sykdom. Lite er kjent om hva som foregikk i landet, for det ble bygget en enorm mur rundt hele riket etter flere hundre år med krig mot Malderia. Man vet at herskerslekten i Adaan var smittet av en dødelig sykdom, og at de kun overlevde på grunn av en pakt med Syk. Man vet at kvinner ble undertrykket, og at musikk var høyt aktet.

Ikke lenge før Stjernefallet marsjerte en stor hær adaanere inn i Tåka. Hva som skjedde med hæren vites ikke, men noen historier[16] fra Løgnens Rike forteller om en gruppe adaanere som en tid levde der inne. Det sies at da Stjernen falt og Syk forsvant mistet de sin magiske beskyttelse fra sykdommen de bar på, og alle som en døde[17]. Sikkert er det at da Tåka lettet etter Stjernefallet var det ingen spor igjen av det store riket, og heller ikke av folket som bodde der.


Referanser

Neste: Bruker:Kristian/Handbok002