Boudevijn Vanderberg

Fra VeiskilleWiki
Hopp til: navigasjon, søk
Boudevijn Vanderberg
Navn Boudevijn Vanderberg
Født ca. 57 år før Stjernefallet
Nasjonalitet Uder-Hopfen
Yrke Opprinnelig handelsmann, for tiden "profesjonell hjelper"
Spilt på Andre Akt
Spiller Dag

Presentasjon

Boudevijn Vanderberg er, sammen med sine venner Conn Tvisynte og Eugen Geyer, en av menneskene bak den årlige Galerius-konferansen, hvis formål blant annet er å utforske og å informere verden om den nye magiske sirkelen. Han er også sannsynligvis en av verdens yngste åttiåringer; på tross av sin høye alder har han stadig kroppen til en trettiåring. Dette skyldes Stjernefallet, som spilte den da nesten sekstiårige Boudevijn et solid puss ved å bytte alder på ham og hans tiårige dattersønn.

Boudevijin (uttales "Bo-devin" med trykk på første stavelse) er av natur en rolig og tålmodig mann av mange talenter, som det er svært vanskelig å bringe ut av likevekt. Ved første øyenkast kan han virke noe veik og uten sterke meninger; iallfall er det vanskelig å få ham til å være hundre prosent uenig i noe som helst... skjønt det er nesten like vanskelig å få ham til å være hundre prosent enig. Men Boudevijn har bemerkelsesverdige kunnskaper om mangt og mye; han er ressurssterk og dyktig, og med et spesielt talent til å finne tapte personer og gjenstander. Han har venner og bekjente overalt, og et stort nettverk av kontakter og forbindelser -- primært i Uder-Hopfen og omegn, men også noe utenfor.

Hans store interesse siden Stjernefallet har vært å finne tilbake til magien, og etter at han var en av de første til å se den nye magiske sirkelen komplettert, har trangen til å forstå og lære om magi bare vokst. Han er også glad i sang og historiefortelling.


Historie

Før Stjernefallet

Boudevijn ble født 57 år før Stjernefallet i den lille byen Ceelhof i Uder-Hopfen, som på den tiden var en del av det gamle Ciran, som den yngste av de to Vanderberg-brødrene. Han utmerket seg tidlig som en fantasifull og åpen gutt med sans for det uvanlige og fremmede, og det ble tidlig klart at han og den eldre broren Adriaan var gode samarbeidspartnere og utfylte hverandre svært godt på måter som gavnet familiegeskjeften: Der Adriaan var initiativrik, praktisk og flink med økonomi og forhandlinger, var Boudevijn mer springende, åpen og flink til å snakke med folk og knytte nye forbindelser.

Ettersom brødrene ble voksne ble deres respektive talenter til stor nytte for familien: Vanderberg-familien hadde i generasjoner vært en handelsfamilie; ikke spesielt rik, men heller ikke fattig. De hadde funnet seg en trygg nisje som forhandler av matvarer og diverse nyttegjenstander i Ceelhof -- stort sett alt som større og mektigere handelsfamilier ikke hadde skaffet seg monopol på, kunne skaffes av Vanderbergene for en rimelig pris. Under ledelse av Adriaan og med god hjelp av Boudevijn slo familien seg nå kraftig opp og begynte å knytte nye handelsforbindelser med større pengesummer som innsats. Boudevijn reiste rundt og knyttet forbindelser og kontakter, mens Adriaan var den som forhandlet og sørget for gunstige handelsavtaler.

Boudevijn ble på denne måten godt kjent i Uder-Hopfen og omegn; han reiste hertugdømmet rundt og var også med handelsfølger enkelte turer til andre deler av Ciran.

Hjemme i Ceelhof hadde han (på tradisjonelt Uder-Hopfisk praktisk vis) giftet seg med barndomsvennen Isa. Ekteskapet var utradisjonelt, men lykkelig, med mye varme, mye kjærlighet... og ganske lite pasjon. Boudevijn var nemlig aldri nevneverdig opptatt av sex, og Isa foretrakk kvinner fremfor menn -- så selv om de to hadde nok intime stunder sammen til at de fikk en datter som de kalte Anika, var Isa langt oftere til sengs med diverse venninner enn med ektemannen. Dette plaget ikke Boudevijn nevneverdig; han hadde vært klar over Isas legning siden de var barn sammen og var til og med på svært god fot med noen av venninnene hennes. Han skal ved en anledning ha uttalt til en av dem: "Så lenge hun har deg til å holde henne med selskap trenger jeg ikke ha dårlig samvittighet fordi jeg forsømmer henne. Men jeg ville jo satt pris på om dere kunne holde dere innenfor husets fire vegger når dere holder på..."

Datteren Anika vokste opp og giftet seg etter hvert med en ung mann ved navn Dehaan Marquardt. Deres ekteskap var tydelig mer tradisjonelt, og de fikk tre barn: En gutt ved navn Emiel og to jenter som ble kalt Viona og Mina.

Boudevijn opplevde mye på sine reiser; blant annet møtte han noen år før Stjernefallet en sint og forvirret kvinnelig halvalv ved navn Marja som hadde reist fra sitt hjem i Starvald og lette etter sin plass i verden. Etter å ha latt henne utøse seg og lyttet med sympati til hennes vanskelige situasjon, rådet han henne til å oppsøke den ikke ukjente Ouenus som visstnok også var halvalv og veldig gammel; han kunne kanskje hjelpe henne. Boudevijn og Marja skiltes i fordragelighet, uten å vite at deres veier skulle krysses igjen nesten tretti år senere...


Stjernefallet og etter

Da Stjernefallet kom var Vanderberg-familien på vei opp til rikdom og suksess; de hadde bygget seg opp et ganske så solid nettverk av forbindelser og takket være Adriaan og Boudevijns innsats nylig fått igjennom en lukrativ avtale med en lavadelig familie. Alt var klart for en strålende og solid fremtid for den kommende generasjon, og etter Isas altfor tidlige død året før hadde en aldrende men fremdeles sterk Boudevijn planlagt å trappe ned på reisingen og overlate videre reiser til den yngre generasjon. Sine aftensår ville han leve i Ceelhof som rådgiver og kontaktperson for familien.

Slik skulle det imidlertid ikke gå. Stjernefallet endret situasjonen totalt og snudde opp-ned på tilværelsen for hele verden, men Boudevijn fikk merke det på en nærmere måte enn mange andre.

For det første: De viktigste forretningsforbindelsene og den lavadelige familien, som befant seg utenfor Uder-Hopfen, forsvant sporløst -- sammen med størsteparten av Vanderberg-familiens penger.

For det andre: Både Adriaan og Boudevijn hadde plutselig byttet fysisk alder med sine respektive barnebarn og blitt småbarn igjen; Adriaan var plutselig en liten gutt på fem og Boudevijn en litt eldre gutt på ti, mens barnebarna, femårige Bastian og tiårige Emiel, hadde plutselig begge kropper som menn rundt de seksti.

Etter at det største sjokket og forvirringen hadde lagt seg, hektet en nå ti år gammel Boudevijn seg på et reisefølge på vei ut av Uder-Hopfen, som en slags løpegutt og junior-håndlanger for de eldre medlemmene, og dro ut i verden for å prøve å finne en løsning på problemet. Pengene var nå en ting, og det var ikke det at han var så i mot å ha en ny ungdom, men stakkars Emiel og Bastian fortjente ikke å plutselig kropper som var rundt seksti og kanskje skulle dø av alderdom før de fylte tjue. Trass i den tradisjonelle Ciranske motvilje og skepsis mot magi, var Bodevijn klar over at magi var det eneste som kanskje kunne reversere alderbyttet -- eller iallfall gjøre noe for å hjelpe barnebarna som var blitt så altfor tidlig gamle. Problemet var, som han fant ut, at magien var forsvunnet eller endret, og ingen av dem han snakket med kunne hjelpe ham. Og pengene kunne han bare se langt etter.

De neste tjue årene vokste Boudevijn opp igjen og reiste mer rundt i verden enn noen gang i en stadig mer håpløs leting etter magien. Han fortsatte med å knytte forbindelser og stifte bekjentskaper hvor han gikk, og tok strøjobber av forskjellig art som etter hvert utviklet seg til en ny og litt annerledes karriere som hva han kalte "profesjonell hjelper." Han gjenoppbygget et stort nettverk og fikk etter hvert et visst ry som svært dyktig på mange felt, og kanskje aller mest til å oppspore både savnede gjenstander og personer. Han møtte mange interessante personligheter opp gjennom de årene, blant annet skalden Tjodvald E. Gyldenblå, som fortalte ham mye om Løgnens Rike og om hendelsende der som hadde ført til Stjernefallsnatta.

En av vennene han fikk var den akademiske og kunnskapsrike Conn Tvisynte som delte Boudevijns interesse for å finne igjen magien, og de to jobbet sammen ved flere anledninger. Blant annet introduserte Conn Bodevijn for András og Aranka Malev i Starvald, som engasjerte ham til en del småoppdrag.

Men hver gang han tok sine sjeldne turer hjem til Ceelhof var det med skuffelse og vemod; ingen magi fant han som kunne hjelpe barnebarna, og de ble bare eldre og eldre. Tretten år etter Stjernefallet døde Bastian Vanderberg, syttitre år gammel i kropp men bare sytten i sinn -- og fire år etter det kom turen til Emiel, som klarte å bli tjueseks år gammel men døde som syttifireåring.

Boudevijn var knust over begge dødsfallene, men fortsatte hardnakket sin leting. Selv om det nå var for sent for de stakkars barnebarna var han bestemt på at han skyldte deres minne å finne magien igjen...


Hendelsene ved Egmark Horg

I år 23 etter Stjernefallet fikk Boudevijn, sammen med Conn Tvisynte, et oppdrag fra András Malev: De trengte hjelp til midtsommer-ritet på Egmark Horg, da fjorårets rite hadde gått galt og det siden dette hadde blitt et vondt år for Starvald, med mørke, Tåke, feilslåtte avlinger, dødfødte dyr og mye sykdom. Da det var tre entiteter som under ritet ville knives om overtaket -- Mørket, Løgnen og Hjulet -- og ingen av dem var særlig hyggelige, var planen å skape en balanse mellom dem slik at ingen vant. Derfor fikk Boudevijn og Conn i oppdrag å hente tre personer som kunne potensielt være med i ritet, hver av dem med sterk overbevisning mot én av de tre entitetene:

Den ene var Iva Brattum, som hadde bodd i Vilkafjord i årevis men opprinnelig var valder. Hun eide en magisk sannhetsamulett, og var sterkt imot Løgnen.
Den andre var Eugen Geyer, en lavadelig ridder fra Ceelhof, og gammel venn av Vanderberg-familien. Han var medlem av Ochtendzwaard og sterkt imot Mørket.
Den tredje var halvalven Marja, som Boudevijn hadde møtt før Stjernefallet, og som nå gikk under navnet Táli. Som halvalv var hun av natur sterkt imot Hjulet.

I tillegg til personene skulle de også finne en drikkebolle i metall som stammet fra før Stjernefallet. Den var magisk og hadde gitt krefter til mang en helt som hadde drukket av den.

Både Conn og Boudevijn hadde imidlertid skjønt at Malevene hadde større planer enn de ville innrømme, og at det sto mer på spill enn Starvald; planen var å sette det siste tomme tegnet inn i den magiske sirkelen. Dette passet forsåvidt både Conn og Boudevijn bra, da det var håp om å få den frie magien tilbake, men de var også noe skeptiske fordi Malevene så klart hadde andre og mer hemmelige hensikter. Samarbeide var imidlertid lurt, fordi balansen var åpenbart bedre enn om én av de tre entitetene skulle få overtaket. Så oppdraget ble utført til punkt og prikke. Boudevijn klarte etter mye strev å få tak i bollen, og sammen med Conn fikk han samlet de tre personene og fått dem med til Starvald.

Under reisen ble de en svært så sammensveiset gjeng som opplevde mye sammen, og som også samarbeidet tett da de kom fram til Malev gård og ritet skulle begynne. Alle jobbet de sterkt for balansen, selv om det betydde at de til tider måtte fremme én av de tre entitetene hvis de andre ble for sterke.

Men trass i deres ivrige innsats for balansen, var det likevel for mange krefter og grupper som jobbet mot hverandre åpent eller skjult. De tre dagene ritet ble holdt var fulle av renkespill, bedrag, mord, forbannelser og hemmeligheter. Gode hensikter og hardt arbeid nådde ikke helt fram, og slik endte Sebk opp med seieren på ritet. Da det nye tegnet ble satt, var det en terning. Da hadde Boudevijn og vennene hans alle gjennomgått ting; Iva hadde blitt frastjålet amuletten sin men fått den tilbake igjen, Eugen hadde blitt forsøkt påvirket av både Løgn og Mørke og hadde gått sterkere mot Hjulet, Táli hadde blitt syk grunnet en forbannelse fra en heks, og både Boudevijn og Conn fikk ganske kraftig magi kastet på seg av András, som (beruset av å plutselig ha magiske krefter igjen) forandret livene deres ganske så ettertrykkelig ved å gi Conn veien til hans tapte hjemland og Boudevijn ble forynget igjen, og skulle være som en tjueåring "frem til den dagen du dør."

Kort tid etter dette brøt gruppa opp; Iva og Táli ville tilbake til sine respektive hjem og bli der, begge med et ekstremt negativt syn på menneskeheten generelt etter hendelsende under ritet. Boudevijn, Conn og Eugen var derimot mer opptatt av at kunnskapen om ritet og om den nye magiske sirkelen burde spres, og de dro derfor sammen til Vilkafjord, der de planla en "metafysisk konferanse" for å studere den nye magiske sirkelen, spre kunnskap om den... og passe på at unge og uerfarne folk som oppdaget magi for første gang kanskje ikke skulle gjøre for mye dumt med den.

(Boudevijn og Conn forsømte heller ikke å ta med seg den magiske bollen, som Malevene likevel ikke hadde betalt dem for.)

Den nye verden

Etter å ha reist tilbake til Vilkafjord har Boudevijn stått sentralt i dannelsen av det som har fått navnet "den årlige Galerius-konferansen" (etter Galerius den Yngre). Han har benyttet seg av sine kontakter og venner til å skaffe folk til konferansen (samt gi en klar pekepinn om hvem som ikke bør være med i konferansen). Samtidig er han opptatt med å finne ut av sin egen plass i den nye magien; han vet nå at han tilhører Luftens tegn og har begynt å mistenke at han kanskje har litt flere evner her enn han var klar over...


Familie

Boudevijns gjenlevende familie inkluderer datteren Anika og hennes ektemann Dehaan Marquardt. De to har to døtre; Emiels yngre søstre Viona og Mina.

Dessuten lever broren Adriaan i beste velgående; han har avfunnet seg med at han nå plutselig er fem år yngre enn sin tidligere lillebror og har etter at han ble voksen igjen gjennoptatt sin rolle som Vanderberg-familiens dyktigste forhandler og økonom. Han har to sønner, som altså er Boudevijns nevøer (og nå begge er eldre enn ham), og tre barnebarn.


"Som min salige farfar-far sa..."

Boudevijns oldefar, som han kalte for "farfar-far" (og etter hans død, "min salige farfar-far"), var et stadig oppkomme av visdomsord, råd og regler for enhver situasjon -- noen av dem svært gode, noen av dem mindre gode... og noen av dem ren og skjær sprøyt. Boudevijn liker å sitere sin salige farfar-far ved anledning, skjønt han innrømmer at mange av reglene er mer fleip enn fakta, og at det ofte var vanskelig å skjønne når farfar-faren spøkte og når han var alvorlig.

Her er et lite knippe av betraktningene:

"Ingen kjenner dagen helt før solen har gått ned."

"Det er ikke noe prisverdig i å være bedre enn andre, derimot er det prisverdig å være bedre enn du var før."

"Når runde skyer finnes vestlig
Da blir det ikke mye festlig."

"Om natten bra folk mæler ei;
Den som bæljer, kveler deg."

"Tror du det som alle veit,
Kan du komme stygt i beit."

(ofte fulgt opp av:)

"Den som tror på tøv og tull,
Han er både gal og skrull."

"Den sanne lykke er uoppnåelig. Som mennesker kan vi bare strebe etter den -- og noen ganger komme den svært nær."

Spiller og opptredener

Boudevijn er spilt av DagAndre Akt.