Boran Bøkeskog

Fra VeiskilleWiki
Hopp til: navigasjon, søk
Boran Bøkeskog
Boranbøkeskog.jpg
Boran Bøkeskog
Navn Boran Bøkeskog
Født År 7 før stjernefallet
Nasjonalitet Malderia
Yrke Gullgraver (Burkjemper, Leiesoldat, Livvakt, Landeveisrøver, Snikmorder, Strek, Tyv, Stridsballspiller)
Spilt på Gull i hvert fjell
Spiller Thomas Nes

Presentasjon

Boran ble født som tredje sønn av en bondetamp på landsbygda i Malderia til et liv uten særlig med muligheter, knuget under makten til en tyrannisk greve. Fra han var liten lærte Boran hvordan det var å være sulten, og hva det ville si å få juling om man glodde litt for mye på adelen eller soldatene deres. Så kom Riften, og alt endret seg. Rittmester Kaern og hans folk fjernet greven og innførte lov og orden. Ting ble litt bedre for familien til Boran, men han var fortsatt tredje sønn av en fattig familie.

Så kom det noen for å rekruttere til hæren. Å reise rundt og sloss for Kaern, og få mat på bordet, hørtes ut som en bedre plan enn å sulte hjemme. De neste årene kjempet Boran som infanterist i den malderiske hær. Han sloss mot fnyrene, og senere mot Lothbard, og han var rimelig god til det.

Under Fnyrfelttoget hadde han en sersjant som var litt vel glad til å fylle sine egne lommer når de kom over restene av fnyrenes herjinger. Han var også en drittsekk som Boran gjerne skulle se bli tatt for det. Dessverre var det Boran som endte opp med å bli huka med sekken full av ting de hadde rappet fra en karavane som de feilet i å beskytte. Han ble plukka opp av en gjeng fra det fordømte Vekterkorpset, mens de andre kom seg unna.

Han forbannet den fordømte sniken av en sersjant mens han satt i jern i Vekterorpset leir og ventet på å bli stilt for krigsrett. Plutselig kom ei dame fra Speiderkorpset ved navn Baleria Vakkervang på besøk. Hun tilbød seg å sørge for at han slapp unna en sikker dødsdom, mot at han hjalp henne å få hekta sersjanten hans. Boran var skeptisk til å sladre, men hun fortalte at dette ville være en tjeneste til Malderia, og at Ravnak Skuggedal ville være takknemlig. Boran hadde hørt om den fryktede lederen for Siste Linje. Boran endte opp med å vitne ikke bare mot sersjanten sin, men også et par kamerater av ham som var minst like ille. En uke ble sersjanten forflyttet. Boran fant det best å ikke skryte av det, men han følte en viss skadefryd.

Et par måneder senere dukket en annen person opp og introduserte seg som en venn av Ravnak Skuggedal. Han fortalte at Borans enhet kom til å bli forflyttet, og at Ravnak gjerne ville at Boran skulle holde øynene åpne for en kaptein som potensielt var illojal til Malderia. Senere forsvant denne kapteinen. Boran fortsatte å kjempe som en vanlig infanterist, men fra tid til annen kom det nye slike oppdrag. Etter hvert var det ikke bare observasjon, men fra tid til annen var det noen som trengte en tydeligere beskjed, og noen ganger var det noen som rett og slett skulle forsvinne. Og Boran hadde aldri for lite penger til øl og irka når de hadde perm.

Så kom Blodnatta. Boran var i Lothbardien med hæren. Han hadde fått ordre om å eliminere en av Orgon Adalsteins agenter, og han utførte det. Han fikk ikke vite så mye mer om hva som skjedde hjemme i Malderia, foruten ryktene om at Siste Linje var oppløst. Og det ble stille fra den fronten, så Boran regnet med at det var sant. Heldigvis var det ingen som kom for å eliminere ham. Det var vel fordelen med å være på såpass lavt nivå i en hemmelig organisasjon at ingen i live visste hvem han var lenger.

Da felttoget mot Lothbard var over begynte demobiliseringen. Boran hadde plutselig verken Hæren eller Siste Linje å ta ordrer fra. Han endte opp med å slå seg sammen med noen karer som reiste fra sted til sted i Lothbardien og sloss for eller mot den ene eller andre, lurte penger fra eller tok penger fra noen som ikke trengte dem når de ikke hadde andre ting å gjøre. Kavaleriet viste seg å ikke være for fornøyd med aktiviteten deres, og når de begynte å bli for gode så ble de tatt. Boran kom seg såvidt unna og dro til Vilkafjord for å prøve lykken der.

De siste par årene har han livnært seg som tjuv, svindler og burkjemper i Vilkafjord. Det var ikke lett å bli rik på det, men han hadde begynt å gjøre seg et visst navn, og i alle fall ha penger nok til irka. Så dukket plutselig Mardan Kobbervik opp, eller det vil si det dukket opp en fjasete Uøder-hopfisk adelsmann som Boran vet den egentlige identiteten til. Han fikk oppdrag fra Ravnak gjennom ham en gang i tiden. Han tror han var rimelig høyt oppe i systemet. Han kunne fortelle Boran at Ravnak slettes ikke var død og at Siste Linje slettes ikke var så oppløst som alle ville ha det til. Han ville at Boran skulle slutte å gå etter disse småpengene og heller jobbe for ham, det vil si for Ravnak. Boran vet at det brukte å være innbringende arbeid, og ikke minst spennende arbeid, så han sa ja. Mardan ba ham søke jobb hos en handelsmann ved navn Eltheos Sil-Darion, samt prøve å rekruttere et annet par gode never til jobben om han kjente noen. Boran huket tak i en kar kalt Khefer han har hatt litt med å gjøre fra tid til annen som er god med et sverd og rimelig hyggelig selskap. På ekspedisjonen er Borans jobb først og fremst å være sikkerhetsmann, i tillegg til å ta i et tak med grovarbeidet. Han jobber for Eltheos, og har fått beskjed om å ikke la noen vite at han kjenner Herr Goderic, som er Mardans dekkidentitet.

Hva som skjedde videre med ekspedisjonen, er en historie for god til å være sann. Men den er nedtegnet i Khefers krønike, som handler om Sil-Darions Kastarundt Ekspedisjon.

Venner og bekjente

Boran har møtt noen av disse fjellfolkene fra Kastarundt før, og de virker som rimelig hardføre typer. En av de virkelig stigende stjernene blant burkjemperne i Vilkafjord er en kar ved navn Arshaka, fra klan Fjellgeit eller Steinbukk eller noe sånt. Han er en god kjemper, og Boran tror han kommer til å bli en av de beste. Han tilbragte visstnok flere år som straffange etter å ha sloss for Lothbard under krigen og blitt tatt som krigsfange. Han husker også en annen fyr ved navn Labash. Han var også tidligere straffange, men ble såpass hardt skadd under krigen at han slapp. Skadene har ikke gjort han noen tjenester som burkjemper, og Boran har gitt ham juling flere ganger, men han er sta nok til aldri å gi opp. Tøffe typer disse fjellfolkene. Har nå også møtt broren til Labash, og fortalt han hvor han befinner seg.

Baleria Vakkervang, som det viser seg at har gått inn i fjellfolket og opererer som spion mot kong Ion, for Siste linje. Mardan og Boran konfronterte henne men hvorfor hun ikke var på sin post, men tilitten ble gjenopprettet.

Joaquin Ramirez møtte Boran i Svartåsdalen, og de ble straks gode venner. Boran var mest glad for å møte en gærning som ikke var like kørka som de andre gærningene på stedet, og som ikke farte med løgn. Og glad i en fest.

Sil-Darions Kastarundt Ekspedisjon

Eltheos Sil-Darion Gruppas offisielle leder. En Althéisk handelsmann basert i Vilkafjord, som er den som har bragt sammen gruppa og ansatt de fleste av medlemmene. Han har et kart etter sin onkel som viser veien til hvor det er gull å finne i fjellene. Boran sørget for å opprettholde kontrakten med han på tross av avsløringen at han leiet inn av siste linje. Det er han som holder i kontakten med de lokale gærningene, og nøkkelen til gull. Boran kommer til å holde et eksta godt øye med han, og sørge for at han overlever.

Herr Goderic van den Hooten-Schultze, eller Mardan Kobbervik som han egentlig heter. Under dekke av å være Uder-Hopfisk handelsmann, og gruppas finansielle backer. Stilte med pengene til å få ekspedisjonen i gang under forutsetning at han fikk være med selv. Ble gjennomskuet av Herr Rutger tilslutt, men reddet av tradisjonen om gjestfrihet og beskyttelse. Prøvde å legge skylda på Boran. Boran dekker ryggen hans så lenge han er viktig for Malderia og sammarbeidet med klanene om å styrte kong Ion. Men gull er tyngre enn ord...

Herr Rutger Leuwen Herr Rutger er en ridder fra Uder-Hopfen, og livvakt og følgesvenn til Herr Goderic van der Hooten-Schultze. Han er en edel og rettskaffen ridder. Under bandittangrepet viste det seg at han også er en formidabel slåsskjempe. Nå som katta er ute av sekken, gjelder det å passe på at han ikke tar livet av Mardan, eller gjør annet som forpurrer Siste Linjes planer.

Vinciandrake Rinchen Yapangato Ingeniør og ekspert på metaller og mineraler. fokusert på sine oppfinnelser og sin vitenskap. En typisk kesher: Hyggelig og utadvendt, men en skrulling. Boran vet bedre enn å stole på keshere og keshiske 'oppfinnelser'.

Léli Zvarsko Gruvespesialist og intendant. Gruveformann fra Flint i Starvald. Virker kompetent på det hun gjør.

Khefer er en kar Boran møtte for noen år siden i Vilkafjord. Han har vist seg å være en god mann å ha på sin side. De har hjulpet hverandre for gjensidig fortjeneste et par ganger, og han er en fyr Boran gjerne vil ha i ryggen på denne reisen. Han vet hvordan han trakterer et våpen, men er en litt merkelig mann med litt for mange rare tanker om det meste.

Ellers

Burkjemperne i Vilkafjord har dannet et stridsball-lag, som Boran spiller på. Det er vanskelig å finne andre lag som vil spille mot dem, men det er mulig de skal få i gang en kamp mot gullsmedlauget i TriChaz.

Boran er beintøff i nevekamp og tøff med våpen, Hans spesialitet er bakhold, suckerpunches og å sloss mot ubevæpnede gærninger.

Boran klarte å stikke unna en god pose gull som "finnerlønn", og er svært stolt over å ha funnet gull og ha gjort sangen "rik i en fei" til skamme. Jobber med å lage en ny versjon av sangen, "gull i hver elv" som omhandler ekspedisjonens opplevelser.

Boran og Mardan ble igjen i Svartåsdalen for å passe på at gullgraveravtalen tiil Eltheos gikk i havn, og for å sørge for at fjellfolket fikk all den støtten og våpen de trengte for å starte borgerkrigen mot Ion. De hadde også selskap av Joaquin Ramirez, og hjalp han å sørge for sikkerheten til det magiske rikseplet.


Bilder

Spiller og opptredener

Boran Bøkeskog ble spilt av Thomas NesGull i hvert fjell