Andhra Kesh

Fra VeiskilleWiki
(Omdirigert fra «Andra Kesh»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Språkvask: Denne artikkelen trenger en språkvask og korrekturlesing. (Om merking av sider)


Andhra Kesh
Landsansvarlig: Erlend Eidsem
Kart over Andhra Kesh
Kart over Andhra Kesh
Verdenskart med Andhra Kesh markert
Kart over Andhra Kesh
Kart over Andhra Kesh
Utdrag av Trichazisk kartskisse, kan inneholde feil
Hovedstad Andhra Parvat
Folkenavn Kesharer / Keshere
Styreform Styrt av råd / Panchayat
Uavhengig

Kesharene, innbyggerne i Andhra Kesh, er et folk av geitegjetere, taubønder og ingeniører som holder mekanikk og vitenskap høyere enn noen religion. Fjellene de bor i er ustabile og i stadig forandring, noe som har gjort dem svært tilpasningsdyktige og alltid på jakt etter nye og bedre måter å takle virkelighetens utfordringer på. De er antakelig det fremste eksempelet på at menneskeheten tenker nye tanker etter Stjernefallet, for i stedet for å snu seg til det gamle og lete etter magien slik mange andre gjør, holder de tyngdekraften og andre vitenskapelige prinsipper for å være langt viktigere.

Kesharer har rykte på seg for å være gale oppfinnere som konstant ønsker å eksperimentere og forbedre ting. Selv om det finnes unntak er de fleste keshiske oppfinnelser gode i teorien, og ikke like gode i praksis. I store deler av verden har ’keshisk’ blitt et uttrykk for noe som er vaklete, ustabilt eller dårlig satt sammen, selv om mange av nyvinningene fungerer etter den nødvendige prøveperioden.

Etter hvert har verden blitt mer vant til kesharenes bedrifter, og sakte men sikkert sprer keshiske nyvinninger seg utover. Komniknettverkene i Ulymar, Trichaz og til og med Malderia er det klareste eksempelet på dette.

Kesharene sitter også på den ubestridt beste kunnskapen om hvordan komme seg trygt gjennom Andhra Kesh, et faktum de benytter seg flittig av. Dette kommer stort sett til uttrykk gjennom stive priser på førere over fjellene, men de har også tidligere prøvd å bruke posisjonen sin i politisk sammenheng, noe som raskt gjorde dem til uvenns med Malderia.


Historie

Under Den Femte Krigen, ble ett stammefolk drevet på flukt opp i fjellene, som lå langt nord i den gamle verdenen, og bosatte seg der. De hadde harde tider, for fjellene var karrige.

Helt frem til Stjernefallet levde kesharene et primitivt, men godt liv, adskilt fra resten av verden. (Identisk med Tibet, Nepal og Himachal Pradesh før den moderne tid).

Med stjernefallet kom en radikal endring i både fjellene og i kesharenes mentalitet. Et stort fjell havnet opp ned, fjellet er grunnlaget for dagens hovedstad, Andhra Parvat. En ung gjeter oppdaget et eldgammelt biblioteket i fjellets indre, nå kjent som biblioteket. Tidligere hadde tunellene og de skjulte hulrommene ligget langs bakken, skjult av krattskog og busker, nå var plutselig fjellets bunn blitt nær toppen og etter en strevsom klatrereise kom han seg inn. Denne gjeteren ble Andhra Kesh sin første opplyste leder. Han ga seg selv tittelen Innovator av Andhra Kesh.

Nå fikk Kesharene plutselig en tørst og driv etter kunnskap. Deres hunger etter kunnskap og forståelse ble foret.

(700 år etter den femte krigen dukket Yasaseyo opp og temmet dumaen (altså den Keshiske fjellgeita), dette revolusjonerte hele folkets kultur og levemåte, slik at de gikk fra å være nomader til å bli mer eller mindre bofaste geitebønder og gjetere.)

Tidslinje

Før Stjernefallet

Det finnes få nøyaktige årstall, før Stjernefallet, i kesharenes historie. Årstallene er derfor ikke inkludert her.

  • Folket blir sendt på flukt
  • Yasaseyo temmer dumaen, Keshisk kultur blir grunnlagt.
  • Et jordskjelv rammer Kesh og deler fjellkjeden i to.

Etter Stjernefallet

  • År 0
  • År 1
  • År 2
    • Andhra Parvat blir besteget av den første Innovator og Biblioteket blir utforsket.
  • År 3
    • Veien opp til Andhra Parvat blir påbegynt.
  • År 5
    • En representant fra Andhra Kesh drar til Toppmøtet.
  • År 7
    • Det første huset blir bygget på Andhra Parvat
  • År 9
  • År 12
    • Veien opp til Andhra Parvat er fremdeles ikke ferdig, men den første tauheisen er klar til bruk.
  • År 13
    • Tauet til Tauheisen ryker, 14 mennesker og 4 Duma dør.
  • År 15
    • Modell nummer to av Tauheisen står klar, den løfter opp til En Kampestein.

Geografi

Bilde av keshisk landskap

Det mest spesielle med Andhra Kesh er landskapet. Hele landet ligger i fjellomeråder og de aller fleste fjellene er svært høye. Store deler av landet er ugjennomtrengelig selv for landets egne innbyggere. I tillegg er fjellene i seg selv veldig ustabile. Det går stadig vekk ras, og dette gjør det vanskelig å bygge en stabil infrastruktur. Det er kun takket være gjeternes harførhet og andrakenes smarte løsninger at det i hele tatt kan eksistere en hel nasjon der. Det sier seg selv at i et slikt landskap spiller elvene en stor rolle og kesharene har gjor mye for å kontrollere dem, temme dem og bruke dem. Bosettinger er ofte plassert i nærheten av store elver (dog ikke for nære, da de har en tendens til å bli oversvømt og skifte rettning fra tid til annen).

Andhra Kesh er delt opp i landsdeler etter de største fjellene (parvat) og dalene (gato). De områdene som er beskrevet her er de eneste som har permanente bosettinger, resten av landet er ubeboelig store deler av året, om ikke hele.

Vær og klima har stor påvirkning på hvordan kesharene lever livene sine. Vintrene er som kjent kalde og stormfulle, noe som gjør at kesharene må holde seg innendørs meste parten av denne årstiden. Våren er nesten enda mer problematisk da de enorme snømengdene smelter og oversvømmer store deler av landet. I de fleste bebodde dalene er det blitt bygget demninger og dreneringssystemer for å forhindre de verste skadene. Sommeren er dog fin og ganske varm. Dette er en travel sesong, alle må sørge for at de får nok mat til neste vinter og ikke minst må de få tid til å feste bort alle depresjoner og vonde tanker som har samlet seg opp under vinteren. Denne livsstilen har gjort kesharene til et hardført folk.

Andhra

Landets sentrum ligger på det merkligste fjellene av dem alle, Andhra Parvat. Dette fjellet ser ut som om det står opp ned. Dette gjør at hovedstaden er den best beskyttede byen i den kjente verden. Dalen nedenfor kalles Maar gato, Dødens dal, og er for det meste dekket av vann og er helt ubeboelig. Dalen er hva vi kan kalle verdens største vollgrav. På det store platået som ligger på toppen av fjellet ligger hovedstaden i Andhra Kesh. Det er det nærmeste en kan kalle en by, med sine 500 innbyggere. Det er her det store landsrådet møtes for å diskutere landets problemer og finne lure løsninger. I midten av byen ligger det enorme biblioteket.

Uchi

I nord-vest finner vi det høyeste fjellet, Uchi Nirjan parvat, dette fjellet er så og si umulig å bestige da nordsiden er et mange hundre meter loddrett stup og sørsiden er et eneste stort skred. Dalen nedenfor stupet pa nordsiden kalles Samudra gato eller 'Dypet'. I denne dalen finner vi den største innsjøen i landet og dalen er blandt de frodigste og mest fruktbare, men også den minst befolkede. Området er veldig utilgjengelig og avskåret fra resten av landet mesteparten av året. Folket her er kjent for å ha beholdt mye av den gamle keshiske religionen og for å være skrullete selv for keshere å være. De har sin egen spesielle rett, 'Fisk i Tau', ettersom det er mye fisk i den store innsjøen. Folk fra Uchi blir ofte kalt 'Uchi-Mochi' eller bare 'Mochi', som betyr 'barten', på grunn av de enorme bartene som mennene har en tendens til å anlegge. Ellers er disse smårare folka kjent for å være ganske brautende og brå, i motsetning til de fleste andre kesharer. Det sies at "de snakker høyt og mye men sier lite". Den mest kjente var Adipandit Lalachi Uchigato, han styrte Utchi med jernhånd, han var så brautende, storforlangende og egoistisk at selv Uchianerene gjorde opprør mot han. Lalachi brukes nå ofte som antagonist i keshiske eventyr.

Hira

Gjett hva? Fjell i Andhra Kesh
Gjett hva? Fjell i Andhra Kesh

Sør for Uchi ligger det sagnomsuste Hira parvat, Diamantfjellet. Fjellet har i følge legendene enorme forekomster av diamanter og andre edelstener. Fjellet er nesten fullstendig utilgjengelig på grunn av vanskelig terreng, hardt vær og den mengden med steintroll som holder fjellet som en festning, og etter sigende livnærer seg av edelsteinene - altså spiser dem. Nøyaktig hvor store disse forekomstene er i dag er det ingen som vet; på grunn av utilgjengeligheten er det ingen som har fått sjekket det skikkelig på århundrer. Noen har prøvd, og har dødd i forsøket.

Dalen som ligger øst og et par fjell lenger bort for fjellet kalles Duma gato, Geitedalen. Dalen er forholdsvis fruktbar og det finnes flere landsbyer der enn i andre daler. De fleste livnærer seg som geitebønder, men dalen er kjent for sine gode edelstenslipere og sølvsmeder. De siste årene har dalen fått besøk av flere lykkejegere fra både Malderia og Ulymar De fleste reiser fort hjem igjen når de får kjenne hvor ugjestmilde fjellene egentlig er.

Darvas

På grensen mot Ulymar står to fjell, Du-dua parvata (Tvillingfjellene) og danner den eneste "enkle" veien inn i landet fra sør. Dalen i mellom den kalles 'Darvas gato' eller pare Portalen. Alt av eksport og import går gjennom denne dalen og mange her har forlatt geitegjeting og tau-dyrking til fordel for handel, transport og arbeid som førere gjennom fjellene.

Haramato

Helt øst, ved grensen til Zantropia ligger Harimato parvat, Det grønne fjellet. Fjellet har fått sitt navn på grunn av at det er fullstendig dekket av grønn mose og lav. Dalen på nordsiden av fjellet kalles Pratchura gato. Her finnes det flere landsbyer og bosettinger. Dette området er best kjent for sine dyktige tau-bønder, men har også en stor andel av geiter. De siste årene har det dukket opp forbausende mange varer fra Zantropia, som frukt og grønnsaker, silke og andre luksusvarer.

Andre steder

Vest for Hiragato er det en diger ravine som kalles Kalakarato, 'den mørke ravinen'. Ravinen strekker seg fra Uchi i nord og nesten helt til grensen til Ulymar i sør. Ingen har til dags dato klart å krysse denne ravinen som på det bedeste er over 100 meter og ingen vet hvor dype de dypeste partiene er.

På veien fra Darvasgato og Ulymar til Andhra finnes det en liten bosetting som ligger i Aramgato. Denne bosettingen er en viktig mellomstasjon, med et lite vertshus og noen få hus, men ingen bor der om vinteren.

I tillegg ligger det mange åpne hytter og steinhus langs de vigtigste rutene. Disse kan brukes av alle på vandring. Hyttene er som regel ubebannet, spesiellt om vinteren. Flere og flere små vertshus har i de siste årene dukket opp på noen av disse stedene.

Kultur

Når man er en del av et folk som kan komme til å dø når som helst, lever man i nuet, og gjør det meste ut av hver dag. I fjellene i Andra Kesh kan det når som helst gå jordras, det blir snøstorm, flom eller andre naturkatastrofer. Man holder sammen og deler alt. Man kaster IKKE ut noen av sitt hus, siden det er en reel sjanse for at de kan komme til å dø hvis de blir gående ute for lenge. Man er også ganske flinke til å dele på goder og reparere og holde hverandre hus og tilfluktssteder i orden. Noen tyverier kan forekomme, men aldri av mat, vann, brensel eller andre saker man trenger under snøstorm.

Panchayat - råd

Alle større beslutninger blir gjort i et Panchayat (eller råd). Det finnes et Panchayat for hver region, og et større, Mahapanchayat for Andra Kesh. Et panchayat består av den eldste mann og kvinne fra hver familie, mens Mahapanchayatet består av åtte utvalgte fra alle panchayatene. De nåværende lederne av Mahapanchayatet er Adipandit Tufani Pritvigato og Adipandit Shanto Bhurio.

Den keshiske personlighet

Noen ganger må man knuse noen egg for å få en omelett. Kesharer vil i enkelte tilfeller heller snitte opp hele høna for å se hvor eggene egentlig kommer fra... Og hvem som eier høna er egentlig litt uviktig, så lenge den kan brukes til forskning. Vil du ikke være med på å bygge opp den nye verden, sier du? Jaja, for en raring du er.

Keshisk eplekutter

Ny dag, nye nederlag, sier du? Ikke for en keshar. Man kan lære av alt. Særlig av eksperimenter som ikke gikk helt etter planen. Mulig onkel Sikoto fikk hugget av seg armen forrige uke, men det er jo helt tydelig at den sorte urten som tante Mariko smurte på for å teste ut sårtilhelingsevnen fungerte finfint! Og det kunne jo vært mye værre. Han kunne jo dødd, nå kan han bruke tid på å utbedre den fjærdrevne vedøksa si.

Kesharer går sjelden rundt hindringer. Er det en elv eller fjellkløft, lager man en bro. Er det en litt slitsom bonde som protesterer mot at åkeren brukes til testområde, ja da får han vel bare protestere. Enkelte kesharer har begynt å innse at det kanskje kan være lurt å finne ut hvordan disse sosiale spillereglene fungerer i lavlandet, men da vil man i alle tilfelle miste verdifull tid som heller skulle vært brukt til forskning.

Det sies at det er på grunn av den lange og strenge vinteren at kesharene er så lure. Den tiden det ikke er mulig å oppholde seg utendørs holder de seg inne og forteller historier, synger sanger og ikke minst diskuterer og løser problemer. En av de mest brukte selskapslekene er at en kommer med et avansert problem som de andre skal løse.

Keshiske verdier

Kesharene er ikke spesielt interessert i penger, gull og makt. De konsentrerer seg heller om hverdagens problemer og hvordan de kan løses på best mulig måte. De verdier en keshar verdsetter i andre kesharer er gjerne kloksap, intelligens, praktiske egenskaper og høflighet.

Økonomi

På tross av sin holdning til penger og at de har klart seg uten i flere hundre år, fant kesharene fort ut at de var nødt til å få seg en form for myntenhet. Den stadig økende handelen med andre land og situasjonen på toppen av Andhra Parvat var nok de viktigste grunnene. Den keshiske myntenhet er basert rundt prisen på en middels god duma. Pengene er delt inn i tre typer: Dumamudra, mudra og chotta.

  • ett dumamudra er verdt 50 mudra
  • ett mudra er verdt 20 chotta
  • en chotta er verdt ca. ett malderisk verk, varierende i forhold til dumamarkedet.

Mat

En keshar går aldri glipp av et måltid, for en vet jo aldri når det neste blir. Det er regnet som meget uhøflig å klage over mengden mat som blir servert og enda verre om en legger igjen mat på talerkenen. Å ikke takke for maten er som å slå kokken i tryne. Og etter maten er det på sin plass med en skikkelig god rap. Kesharene sitter oftest på gulvet, med lave bord, og spiser. Om vinteren sitter de på små platformer som hever dem litt opp fra det kalde gulvet. Men i Andhra er det inn med bord og stoler. Kesharene spiser med pinner, skje og kniv.

Det er ikke mye som vokser og gror i fjellene, så de tradisjonelle matrettene er i all hovedsak basert rundt to ingredienser: Sauekjøtt og tau, aller mest kjent er nasjonalretten 'Sau i tau'. Blandt andre retter kan man også nevne 'momo' som er kjøtt, grønnsaker (gjerne ihjelkokte tau-kongler) og saus pakket inn i en pasta av enten importert hvetemel eller fjellbygg-mel. Disse pastaposene blir enten kokt eller stekt i olje. De siste årene har dog import av andre varer tatt seg opp, og flere matretter har funnet sin plass i de keshiske menyer.

Den keshiske nasjonalrett er sau i tau, mens den nasjonale drikken er Duma-guma. En slags te som er laget av surnet geitemelk og ett utvalg av merkelige krydder funnet i fjellene. Utlendigner har en tendens til å finne denne drikken stram og ganske usmakelig, mens kesherne selv elsker den. Den drikkes ved alle mulige anledninger og vil alltid bli servert til gjester, som forventes å drikke minst en stor kopp for å vise deres taknemlighet. Dette er keshisk gjestfrihet på sitt beste.

En annen Keshisk spesialitet er vellagret geitost, laget på melk fra de keshiske fjellgeitene. Denne osten er vanlig kost for kesharer, men sees på som eksklusiv i høyere samfunnslag lenger sørover, som i Vilkafjord og Malderia.

For flere tanker om hva som kan finnes på den keshiske menyen ta en titt på artikkelen om Dyr og planter i Andhra Kesh.

Musikk

Den Keshiske musikken kan grovt deles opp i to forskjellige genre: klassisk musikk og folkemusikk. Den klassiske musikken kan igjen deles opp i to grener: den tradisjonelle og den moderne. Disse to kan skilles fra hverandre ved at den moderne klassiske musikken er i større grad inspirert av den informasjon som er funnet om musikk i biblioteket som dukket opp etter Stjernefallet. Denne musikken er mye mer avansert og basert på svært kompliserte matematiske beregninger. Den tradisjonelle er bært rundt en melodi, med improvisasjoner som mellomspill. Folkemusikken varierer stort fra område til område. Alle sangene har lokale variasjoner i både melodi og tekst. De fleste tekstene handler om sauer, tau og fjell, men det finnes selvsagt et vell av sanger som handler om kjærlighet, smarte folk og lure løsninger.

Kesharene bruker ganske primitive instrumenter som dumahorn, beinfløyter, trommer, munnharpe og en strengs fele. De siste årene etter Stjernefallet har det dukket opp instrumenter som er ekstremt avanserte. Et godt eksempel er '100-toners fela', et instrument med over 35 strenger og en helt unik spille teknikk. Det finnes ikke mange musikere i Andhra Kesh, men de fleste kan synge ett par sanger og kanskje spille litt på ett instrument. Dog finnes det et par legendariske musikere som Mahasango Uchigato, som vr kjent for sin virtuose håndtering av dumahorn, og Katchunga Nadagato, som var kjent for sin transedannende spilling på munnharpa. I den moderne tid er innflytteren Taraka Shabda kjennt for sine tolkninger av Sangen og traktering av '100-toners fela'.

Rykter, eventyr og fortellerkunst

Kesharer elsker å fortelle rykter. Historier om andres bragder og store tabber blir fortalt videre med liv og lyst. Historiene handler om alt fra heltemot, kloke beslutninger til tabber og dyp sorg. Det aller viktigste er at historien blir fortalt godt. Ingen vil høre rykter fra en som ikke kan fortelle en god historie. Kesharene smører på, overdriver og utbroderer historien. I denne prosessen blir en fjær om til ti høns i løpet av ca. tre fortellerledd og når historien har vandret hele fem ledd, har alle i hele Andhra Kesh hørt historien; De ti høns har blitt godt over hundre! De riktig gode historiene blir så fortalt i flere generasjoner, men navnene er blitt endret og sansynlig vis bare byttet ut med Harini Paragato, Lobtsang Gyatso eller Lalachi Uchigato, etter hva som passer best.

De gamle tradisjonelle eventyrene, gjerne om enten Lobtsang Gyatso og/eller Harini Paragato, er gjerne ganske morsome eventyr ikke ulike norske folkeeventyr. Moderne eventyr er av en litt mer avansert art, hovedpersonen blir gjerne still opp i mot vanskelige problemer, som må løses med både intellekt og gode ferdigheter. Serlig om vinteren fortelles det mye eventyr og ofte lages eventyrene mens de fortelles. Alle deltar med innspill og fortelleren broderer videre. Det mest kjente eventyret er selvfølgelig 'De tre duma som skulle til seters for å gjøre seg fete'.

I riktige gamle dager hadde kesharene problemer med drager. Det var mange av dem og de skapte my kaos, derfor handler mange av de gamle eventyrene om slemme drager som spiser folk, duma og raserer landsbyer og gårder. Steintroll er også ofte brukte som antagonister, men den dag i dag er det Lalachi Uchigato som blir oftest brukt som antagonist, kjent for sin grådighet.

Religion

Andhra Kesh har ingen bestemt statsreligion og det hersker fullstendig religionsfrihet i landet. Hver familie og landsby har gjerne sin egne guder, myter og historier. Tradisjonelt sett var det mest vanlig å tilbe fjellenes guder. Hvert fjell hadde en beskyttende gud eller ånd som ble tilbedt av de som bodde på og rundt hvert enkelt fjell. De fleste av disse gudene og åndene er nå blitt redusert til bare å være myter og eventyr, men dette varierer fra fjell til fjell. Bøndene på avsidesliggende fjell og daler er ofte mer religiøse enn de som bor sentralt i de større byene. Blant akademikerene er den generelle holdningen at ens egen religion ikke skal farge eller forme den forskning som gjøres, men det skal nevnes at mytologi, religion og metafysikk er blant de mange emner som studeres og forskes på.

Festivaler, høytider og feiringer

Kesharer er glade i fest, glade i sprit, god mat, spill, leker og ikke minst eventyr, musikk og dans. De har en meget rik fortellerkunst, som innebefatter rene eventyr, sagn, myter og sanger, men også rene historiske beretninger. Det finnes mange høytider som feires i Andhra Kesh, de mest kjente er årstids festivalene og flyvefestivalen.

Duma Krila - Geitefestivalen

Hver vår er det tid for den store årlige Duma-festivalen eller Duma Krila. Keshere fra hele landet samler seg for å feire at vinteren har sluppet sitt kalde grep over fjellene. Det spises mengder med 'Sau i tau' og drikkes litervis med 'Duma-guma'. De har ogsa mange leker som for eksempel et duma-løp, duma-kamper, dumaskallekasting og andre aktiviteter som har noe med duma å gjøre. Det feires ikke bursdager i Andhra Kesh, men alle feirer å ha overlevd vinteren på denne festivalen.

Patang Krila - Drage- og flyve-festivalen

Opprinnelig er Patang Krila en festival hvor barn (og en god del voksene) flyr sine hjemmelagede papirdrager. Trådene er glassert med små glasskår med den hensikt at en skal kappe ned de andres drager. Den som til slutt har dragen sin i lufta blir festivalens store vinner. Men i de siste årene har denne festivalen fått et ekstra element, til glede for alle. Dødsdømte i Andhra Kesh har en mulighet til benådning, og den finner sted en gang i året på toppen av fjellet Andhra. Kesharenes store drøm er å klare å fly, og alle mulige merkelige oppfinnelser blir dermed testet ut på flyvefestivalen med dødsdømte som testpiloter. Hvis de overlever flyturen fra fjellet og ned i dalen vil de bli benådet. Hittil har ingen overlevd.

Shadi Krila - Midtsommerfestivalen

Dette er en festival dedikert til romanse og kjerlighet som varer syv dager til ende. De første dagene er fyllt med sang, dans, historier og masse god mat. Den tredje dagen er dagen hvor unge (og sikker noen eldre) kan fri til hverandre og dagen etter avgjøres alle frierspørsmålene av de involvertes familier. De som få ja må tilbringe en hel vinter sammen, adskilt fra resten av samfunnet. Om de holder ut med hverandre gjennom den mørke vinteren regner alle med at de vil klare et helt liv sammen og de kan gifte seg ved neste Shadi Krila. De tre siste dagene er satt av til giftemål for fjordårets forlovede og ikke minst feiring av deres forening.

Pashuvi Krila - Dumaslaktfestivalen

På høsten er det tid for dumaslakt og dette feires med en ukelang festival. Duma slaktes, det lages ost, blodpudding og andre matvarer prepareres for lagring gjennom vinteren. Og selvfølgelig festes det til de sene morgentimer sju dager til ende.

Kala Krila - Midtvintersfesten

Når vinteren er som hardest og stormene feier over fjellene holder kesharene en midvintersfest. Det slaktes en duma-bukk, det lages Sau i tau og blodklubb og drikkes også mengder med sprit, kalt sharab, laget på fjellbygg og tørkede taukongler, spriten blandes gjerne med duma-guma. Festens høydepunkter er gjerne historie og eventyrfortelling, musikk og dans. De få heltids musikerene og eventyrfortellerene er meget ettertraktet bland folk rundt disse tider. Og de tilbys både mat, guma og kanskje til og med en hel duma for å komme og fortelle noen få eventyr.

Spill og leker

Kesharene spiller sjeldent om penger eller ting med serlig verdi. Det hender selvsagt at de gjør et lite veddemål, men det er små verdier som blir satt på spill. Om noen skulle vedde en duma, ville nyheten nådd selv Uchi på få dager. Men likevel har de mange spill. Mest populært blandt unge er klinkekuler og drageflyvning. Blandt eldre er ofte kortstokken en favoritt, spillene de spiller er ofte kompliserte, med mange uttrykk, regler og mye tenking involvert. Av de litt enklere spillene er 'Taubonde' et spill for alle, selv 'ikke kesharer'. Sjakk er også et ganske populært spill.

Navnetradisjoner

Alle personer har to navn. De kan også ha en tittel. I så fall kommer tittelen før navnene.
Navnene er typisk japansk-inspirerte: Pendoandrake Saruki Moto, Vinciandrake Inagaki Mishima. Eller for tibetansk-inspirerte, som den store keshiske eventyrhelten Lobtsang Gyatso. Vanlige etternavn ender ofte med -gato, som betyr dal, eller -parvat, som betyr fjell.

Titler

Andrake

Tittelen Andrake tilsvarer en ingeniør. Det finnes to typer andraker: Pendo- og Vinci.

  • Pendoandrake
Teoretisk andrake - mer filosofisk/ sosialt fokus
  • Vinciandrake
Praktisk andrake - den som tegner og bygger nye oppfinnelser

Pandit

Tittelen 'Pandit' er en ærestittel som gies til den som har utført en stor bragd, kommet med en løsning som overgår alle andres og som forbedrer tilværelsen for kesharer generellt. Tittelen gies også til de som sitter i et Panchayat.

Adi

Adi betyr første eller primære og er en tillegstittel som gies til personer som utmerker seg spesiellt i sin posisjon. Som for eksempel en andrake som er sjef for flere andre andraker kalles ofte Adi-andrake. Adi-Pandit er tittelen som gies til ledere av Panchayatene og Mahapanchayatet. Adi- tittelen gies ikke ut til hvemsomhelst, dette er en vanskelig tittel å oppnå.

Forhold til andre nasjoner og folk

Keshere er i bunn og grunn et fredelig folk, men deres merkelige kultur og væremåte gjør at de gjerne blir sett litt rart på av andre.

Ulymar

Ulymar er det landet som Andhra Kesh kommer best overens med. De har en florerende handel, utveksling av kunnskap og evner. Kesherene hjelper for tiden til med å bygge et omfattende Komnik nettverk i Ulymar og tilgjengjeld får de mye hjelp og støtte tilbake, i form av varer og tjenester. Ulymarer har per i dag fri tilgang til de Keshiske transportrutene som går gjennom de ulendte fjellene.

Zantropia

Ingen vet helt hva slags forhold Andhra Kesh har til dette merkelige landet. Zantropia er ganske lukket for resten av verden og det samme gjelder for Keshere. Men i de siste årene har det dukket opp merkverdig mye zantropiske varer i Andhra Kesh. Zantropiske frukter, grønnsaker og andre matvarer har funnet sin plass i keshiske menyer. Hva slags handel som gjøres er det få som har oversikt over. Kesharene ser på Zantropere som frotsende og ganske late, mens kesharene selv er flittige og sparsomlige.

Malderia

Forholdet til Malderia har vært anspent helt siden Toppmøtet, der den keshiske utsending begikk en diplomatisk feilkalkulering, og kom i skade for å bli oppfattet som om han holdt TriChaz som gissel for å få Malderia til å følge Andhra Kesh sine ønsker.

Kort tid etter Toppmøtet kom de første malderiske karavanene med mat til TriChaz gjennom fjellet, sammen med en stor mengde soldater. Den malderiske hær har hatt en styrke stasjonert i Andhra Kesh siden dette, for å sikre kontroll over fjellpasset, som det har blitt uttalt. Dette er til stor forargelse for noen og mye handel for andre.

Kesharene ser på Malderia som et alt for byråkratisk land. Selv har de enorme arkiver med rapporter og referater, men det finnes ingen plikt for å fylle ut skjemaer og rapporter, dette gjør kesharene fordi de synes det er gøy. I tilleg anser kesharene maldererne for å være alt for opptatt av penger og makt. Den mest slående likheten mellom en keshar og en malderer er at de begge elsker landet sitt.

Kiltan

Kesh sitt forhold til Kiltan er hverken godt eller dårlig. Den enorme avstanden dem i mellom gjør nok sitt for at de ikke har store politiske samspillet. Men merkelig nok skjer det en del spesiell handel dem i mellom. Kiltans Marine har i det siste fått øynene opp for keshiske rep laget av tau-planten, og allerede på det store Toppmøtet i år 5 etter stjernefallet, ytret Kesherene sin interesse for en mulig Yellah-handel.

Kesharene ser på konseptet statsreligion som en uting. Ingen skal bestemme hva andre skal mene og tro, eller lage lover og regler ut i fra en såkalt guds ord. Dette til tross for at solen også er sental i den gamle keshiske religionen. Kesharene stoler heller på de at de fleste er kloke nok til å løse sine egne problemer, og klarer de ikke det er de eldste kloke nok til å løse selv de verste konflikter. Likheten mellom en kiltaner og en keshar er at de begge setter stor pris på en god fest.

Althéa

Politisk sett har disse landene veldig lite med hverandre å gjøre og ikke er det så mye handel mellom landene heller. Kesharene er som sagt ikke så veldig for noen form for statsreligion og som alle vet er Althéa styrt av et presteskap. Kesharene mener at de ikke trenger noe slikt som et presteskap, da de har dumaen til å lede dem over fjellet og de gamle kloke til å veilede dem gjennom livet.

Kroam

Kroam er avhengige av kesherene for i det hele tatt å kunne interagere med resten av verden. Dette har gjort at forholdet landene i mellom har til tider vært anspent. Kroamittene og kesharene har mye til felles. De er kunnskaps tørste og elsker bøker. Men når det kommer til konseptet magi står de i vidt forskjellige leire. Kesharene har ikke mye til overs for ting son ikke fungerer lenger.

Eledyn

Kesharene har ikke noe spesiellt forhold til Eledyn, hverken på godt eller vond. Den største forskjellen er vel at en eledyner aller helst vil slippe å kappe ned et tre, mens en keshar vil kappe ned et tre så fort han/hun ser det (Treverk er et meget verdifult materiale i fjellene.

Kyrthani

Som de fleste andre folk og land har ikke kesharene noe serlig til overs for Kyrthani. De stjeler jo som ravner og en keshar med riktig oppvekst og riktig mengde vett vil aldri finne på noe slikt.

Spekulasjoner

Det er ingen tilfeldighet at både Kesharer og Kyrthani starter med K.

Kyrthanerne er et slags sigøynerfolk som har vært på en endeløs pilgrimsreise til fjellet Kyrth, der folket opprinnelig kom ifra. En av mulighetene er at dette fjellet fantes i Andhra Kesh. Det finnes en dal i Andhra Kesh som heter Kyrth.

Det kan tenkes at landet først het Andhra Kyrth. Dermed er Kyrthanere og Kesharer egentlig samme folket, men som har utviklet seg forskjellig. Kesharer frykter at Kyrthanerne kan komme til å kreve plass i det Keshariske fjellrike. Derfor er de restriktive med i det hele tatt å slippe inn Kyrthanere i rike.

Andhra Kesh ble grunnlagt mange hundre år etter at Kyrtanerne ble omstreifere i verden. Kyrthanerne var omstreifere også før Stjernens Fall og Løgnens Rike.

Forsvar

Andhra Kesh har ingen militære styrker eller soldater. Selv mener de at de ikke trenger det fordi fjellene i seg selv er god nok beskyttelse i seg selv. I tilleg har de laget flere innrettninger for å lage ras, som vil blokkere de viktigste ferdselsrutene og knuse de som eventuellt måtte befinne seg der. De siste årene etter toppmøtet i bikastin har kesharene dog satt i gang litt flere tiltak for å beskytte landet mot eventuelle angrep. De har laget flere modeller av kastemaskiner, som kan kaste både kampestein og gryter med brennende tauolje.

Kesharene har ingen tradisjoner for våpen til bruk i kamp, men de har flere innrettninger som kan brukes hvis det trengs. Den klassiske kesharkniven er ett ypperlig våpen så vel som et godt redskap og de kraftige armbrøstene de bruker til jakt kan like enkelt brukes mot soldater. Eller kan de stille opp med økser, slynger, møkkaspader og alt annet som finnes på en bodegård.

Hvor kommer all kunnskapen fra?

Det som har gitt kesharene et enormt forsprang når det kommer til teknologisk og vitenskaplig utvikling er det enorme biblioteket som dukket opp etter Stjernefallet. Dette biblioteket inneholder en enorm mengde bøker som omhandler alt fra ingeniørkunst til filosofi og historiske nedtegninger. Det største problemet er at de aller fleste bøkene er skrevet på et uforståelig språk med uforståelige tegn. Det ryktes at dette biblioteket en gang i tiden lå i det mystiske landet Adaan før stjernefallet. Derfor har det også vært mange og lange diskusjoner hvorvidt en i det hele tatt bør bruke kunnskapen i disse bøkene. Noen mener at disse bøkene rett og slett er skrevet for og av demontilbedere. På tross av alt dette har kesharene likevel fått mye ut av bøkene, spesielt teknologiske tegninger og arkitektur, da tegninger er lettere å tolke enn "adaanske kråketær" som tegnene ofte blir kalt.

Men det er ikke bare på grunn av biblioteket at kesharer har gjort sine fremskritt. Mye kan nok også skyldes kesherens undrende natur. Dypt i den keshiste folkesjelen ligger en hunger etter kunnskap og nye løsninger.

Annen informasjon

Måleenheter

Vekt

  • 1 Småstein (ss) = ca. 3 gram.
  • 1 Stein (s) = 1000 ss. (3 kg)
  • 1 Stor stein (sts) = 12 s. (ca. 36 kg)
  • 1 Kampestein (ks) = 14 sts. (ca. 502 kg)

Se også

Og til slutt en liten kuriositet fra Wikipedia: