Rakelle

Fra VeiskilleWiki
Revisjon per 14. aug. 2012 kl. 20:25 av Kristian (diskusjon | bidrag) (Infoboks og kategori)
(diff) ←Eldre versjon | vis nåværende versjon (diff) | Nyere versjon→ (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Rakelle
Navn Rakelle
Spilt på Løgnens rike
Spiller Elisabeth Eksol

Blant de få alver som fant veien til Løgnens Rike gjennom tåka, var krigeren Rakelle. Hun reiste sammen med to andre alvekvinner; Irmelin, som også var av Dyrets tegn og Thaya av Dlantens tegn. Rakelle var en av de som hardt motsatte seg å knele for Tåkeridderen/ Sebk ved broen inn i Løgnens Rike. Den tredje gangen hun nektet å bøye seg for ham og heller møtte ham med sverdet, kjørte han sitt eget gjennom henne og tvang henne slik i kne. Dermed ankom hun Løgnens Rike hardt skadet, men ble leget av trubaduren Aris, som var lederen for alvene i Løgnens Rike. Andre alver på stedet var Ylennen, Hvitskygge, Toriam og Ao -en annen trubadur dukket etterhvert opp, men Rakelle, Thaya og Irmelin holdt seg likevel en del for seg selv på en godt skjult lysning inne i skogen. For å unngå unødige problemer med Fyrst Karinovs folk, brukte de pannebånd for å skjule de spisse ørene når de snakket med mennesker og andre vesner de ikke hadde lært å stole på. Thaya var en gang uheldig og ble ført frem for fysrt Karinov selv, som ville gifte seg med henne - men heldigvis slapp hun unna før han trakk pannebåndet av henne. Aris holdt Rakelle under oppsyn, da han ikke likte hvor krigersk hun var - hun hadde mye sinne i seg til alv å være, og kunne stå i fare for å bli svartalv - slike hadde Aris drept før. Alvene hadde god kontakt med sine underjordiske naboer i Løgnens Rike, blant annet Tistel, og de ble også venner med den unge kvinnen Idun, som sang så vakkert. I dagene før Stjernen falt rådslo de også med kyrtani, og snakket med Ysmak og hans søster. De stiftet bekjentskap med flere mennesker, blant annet Daniel og skalden Tjodvald E. Gyldenblå, som lærte å passe tungen sin i nærheten av Rakelles temperament.

Ettersom det ble mer og mer klart, men samtidig mer og mer ufattelig hva som holdt på å skje - at selve Sangen var i ferd med å stilne, forsøkte de å finne en utvei. Syk kom til sletta ved vertshuset, og Rakelle var nær ved å møte ham i kamp, men vennene hennes dro henne tilbake og overtalte henne til å trekke seg tilbake i tåka for en kort tid. Selv mente hun at som alv vile ikke Syk kunne skade henne -alver er immune mot sykdom. En natt angrep to av Yk's demoner Hvitskygges leir, men den var beskyttet med kastanjer. Rakelle og Irmelin sto likevel klare til å forsvare stedet, og Rakelle gikk til og med ut av den beskyttende sirkelen for å nå dem bedre med sverdet sitt. Etter det trakk de seg tilbake... Da Stjernen falt og Skogen dro, var alvene samlet med mange andre fra Løgnens Rike på kyrtanernes øy. De så den nye sirkelen bli tegnet i jorden, mens de siste tonene av Skaperens Sang klang sitt siste, og de sørget sammen med de underjordiske og sammen med menneskene.Balansen i sirkelen brast for alvene, og Aris selv ble mørk. Rakelle følte opprøret mot det urettferdige som hadde rammet skaperverket og alvenes plass i det. Etter å ha sett fyrsten dø, Ysmak få sitt oppdrag og hørt Calen Taloris ord, reiste de til Alveskogen for å slutte seg til sine frender der. Rakelle er fast bestemt på at den delen av verden skal verken demoner eller mennesker få ta over -eller komme nær.