Sebk

Fra VeiskilleWiki
Hopp til: navigasjon, søk

Opphav

Sebk startet sitt lange liv som alv. Om han var blant de aller første er uvisst, og man vet heller ikke hva han kaltes på den tiden. Gamle skrifter forteller at alven som ble Sebk var annerledes enn de andre alvene, og at han til slutt ble vist bort fra deres samfunn.

Det har blitt fortalt romantiske historier om at det var forbudt kjærlighet som fikk ham forvist sammen med sin kjære. En slik romanse hører riktig nok med til historien, men forbrytelsen var langt verre enn å ha sterke følelser for en annen alv. Han var verdens første tjuv.

Som straff for forbrytelsen ble han fratatt sitt evige liv, og dømt til å eldes og dø som et dyr. Hans kjære valgte å dele skjebnen hans, og de levde og blei gamle sammen. De fikk barn, og barnebarn, og over århundrer og årtusener ble de flere og flere. Til slutt var Sebks barn, menneskene, en like stor og viktig del av verden som alvene selv.

Hvor, når og hvordan Sebk til slutt døde og tok sin plass i demonenes rekker vites ikke, men det er som løgnens demon han er best kjent.

Løgnens demon

Sebk var ambisiøs, slu og manipulerende, og det tok ham ikke lang tid å klatre i demonenes rekker. Demonologiske skrifter nevner ham som demonkongen Yks hoffnarr. Disse skriftene tyder også på at han konstant ble undervurdert av de andre, mindre subtile av Yks undersåtter, og det er først og fremst etter skapelsen av Løgnens Rike at navnet hans har blitt alment kjent. Der han er omtalt refereres han til med flere navn: Narren, Løgnen, Løgnens demon, Jordens herre m.m.

Som demon var Sebks fremste egenskap at han kan ta en hvilken som helst form og et hvilket som helst navn. Han kan være hvem som helst og hvor som helst, og er så nært knyttet til begrepet løgn at han kan lure hvem som helst, med unntak av sin bedre halvdel Sannhetens Gudinne. Han var også assosiert med svindel, tjuveri og alle typer spill.

Det sies at Sebk aldri kunne skifte form og utseende fullstendig, enten det er på grunn av Sannhetens direkte beskyttelse eller på grunn av at menneskeheten stammer like mye fra henne som ham. Han bærer alltid et tegn, et hint om hvem han egentlig er, selv om det ofte er så vanskelig å få øye på at man ikke ser det før i etterpåklokskapens lys.

Veddemålet og Løgnens Rike

Det største spillet Sebk noen gang satte i gang var veddemålet han inngikk med Yk om herredømme over menneskeheten. Den av dem som først fikk makt over jorda skulle få alle den andres krefter og eiendom, og Yk var i sitt overmot sikker på seier. Han sendte hærskarer ut i menneskenes verden for å ta den med vold, men hver gang ble han stoppet av gudene og kom ingen veg.

Sebk, derimot, hadde en langt mer langsiktig og slu plan. Han stjal en del av Ebdeks kraft og skapte en dimensjon et sted mellom jord og mørke, og gradvis lot han dette riket spise mer og mer av verden. Mennesker som kom inn kom aldri ut igjen, og hver og en av dem ble med list eller makt tvunget til å knele for Løgnens demon.

Herskeren i riket var Fyrst Karinov, en adelsmann som hadde knelt og solgt sin sjel til Sebk. Da tiden for å fullbyrde planen nærmet seg tok fyrsten en av rikets innbyggere til dronning. Rett etter vielsen viste Sebk seg og drepte ham, for deretter å selv ta enka til ekte. Etter rikets lover var han da dets hersker også i navnet. På samme tid skylte tåkeflommen over resten av verden, og alle land og folk befant seg med ett i Sebks rike.

Yk var rasende over utfallet, og hvordan det hele ville endt er det ingen som vet. Mange mytiske skikkelser var involvert i disse hendelsene, og ikke en gang de som var vitner til det kjenner hele sannheten.

Verdens hersker?

Kvinnen som en kort stund var fyrstens dronning var Nona, og hun ble rett før Stjernefallet besatt av den gjenoppståtte Sannhetens Gudinne. Hun kunne fortelle Sebk at han ikke var den eneste som hadde hatt planer, og at alt han hadde gjort hadde vært Skaperens vilje.

Sannheten og Løgnen fikk ikke det samme valget som resten av gudene og demonene. De ble igjen, tilsynelatende med uforminsket kraft, og skal i metafysisk forstand dele herredømmet over verden. Hva dette rent faktisk innebærer finnes det mange og delte meninger om.

Fantasien og kreativitetens far?

Noen hevder at det ikke lenger gir mening å snakke om begreper som godt og ondt når man forholder seg til Sebk. Demoner finnes ikke lenger, og de metafysiske ekstremverdiene 'godhet' og 'ondskap' er ikke lenger en del av den magiske sirkelen.

En ny moralfilosofi vokser fram i enkelte kretser, der man legger vekt på at løgn i seg selv ikke er ondsinnet. Man må vurdere bakgrunnen og sammenhengen for hver enkelt løgn. Det pekes på at hvis alt som ikke er sant er løgn og dermed av det onde, så må alle drømmer, historier, ønsker, framtidsplaner og nye idéer også være det.

Andre mener at om han er demon eller ikke, så er det ingen grunn til å tro at Sebk har forandret seg. En gang slu og manipulativ, alltid slu og manipulativ.

Ennå er det ingen som har gått til det skritt å åpent karakterisere Sannheten som det onde, og det er heller ingen som seriøst har anbefalt Sebktilbedelse som virkemiddel i kreative og nyskapende øyemed. Men mange ser i dag på de gamle oppfatningene av hva sannhet og løgn innebærer på nye måter, og det er om mulig enda mer usikkert hva Sebk står for i dag enn det var før Stjernefallet.

Og det er nok akkurat slik den tidligere Løgnens demon liker det.

Se også