Opprøret mot Ion

Fra VeiskilleWiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid.png Under utvikling: Bidra gjerne til artikkelen, men vær forberedt på at større forandringer kan finne sted. Se historikken for detaljer. (Om merking av sider)
Kalender.gif Dato: År 22 etter Stjernefallet

Hendelse som startet på sensommeren i 22 e.S i Kastarundt, anført av klanene Hauk, Steinbukk og Storelv. Dette året reiste de seg i opprør mot landets konge, Ion, som hadde grepet makten ti år før og var anerkjent av TNA som landets hersker.

Forspillet

Bakgrunnen

Ion var en malderisk raner, voldsmann og generell banditt som rett etter Stjernefallet herjet med banden sin i området som senere skulle bli Ulymar. Da Vandrerfolket kom til området, var Ion smart nok til å skifte beite og i stedet ta oppdrag for Lothbard. Der stiftet han bekjentskap med Fyru, som kom fra klan Skog i Kastarundt. Fyru var gammel nok til å framstå som Ions far, og han kunne utnytte en gammel skikk som sa at en av samme klan som ville overta som høvding, kunne utfordre den sittende høvdingen til tvekamp. Klanens familieoverhoder kjøpte Ions løgn, og lot ham få utkjempe en tvekamp mot Ragar, den sittende høvdingen, om høvdingvervet. Ion vant denne tvekampen, og erklærte seg selv som konge av Kastarundt i 12 e.S. Hans malderiske opphav var fortsatt en godt skjult hemmelighet.

Det var flere som falt fra nåde og måtte forlate Skog. En av dem var Edeki, Ragars konkubine og leder av en kult som tilba Den Skjulte. Hun sverget hevn over oppkomlingen.

Årene gikk. Trass i gode hensikter og et genuint ønske om nasjonsbygging, viste ikke Ion seg som noen stor diplomat, og han viste også i stor grad manglende forståelse for kulturen han hadde utpekt seg selv til å herske over. For å gjøre Kastarundt om til en moderne nasjon, iverksatte han en rekke reformer og tiltak som nesten uten unntak var svært upopulære.

Opptakten

Spiren til opprøret ble sådd i klan Hauk, sannsynligvis noen gang i løpet av år 21 e.S. Edeki hadde nå giftet seg inn i klanen, og truffet Borzu, inngiftet fra klan Skog, og en av de som var dypt skeptiske til Ion. Han var også bror til Fyru, og kunne fortelle at Ion garantert ikke kunne være brorens sønn, da Fyru hadde blitt gjellet under en slåsskamp i relativt ung alder. Edeki, som nå hadde beviser som kunne slå beina under Ions legitimitet, overtalte høvding Mardek til å legge fram beviset for naboklanene Storelv og Steinbukk, og få dem med på et opprør mot kongen.

De tre klanene møttes til ting på sensommeren i år 22 e.S. Det var bred enighet om å starte et opprør mot Ion. Uheldigvis for de tre klanene fikk Ion nyss i at det fant sted et ting, selv om han ikke visste bakgrunnen. Som et mottrekk sendte han hærpiler der han kalte inn samtlige høvdinger til ting og ba dem stille med en oversikt over stridsføre klansmedlemmer. Det labre oppmøtet han fikk sa ham det han trengte å vite.

Utenlandske interesser

Fra Kastarundt ble anerkjent av TNA i år 15 e.S hadde det vært utplassert malderiske og althéiske tropper i landet. Ulymar sendte aldri noen tropper, da det ble kjent at Ion hadde gjort seg skyldig i krigsforbrytelser, men de gikk med på å ikke arrestere ham så lenge han var i Kastarundt. Tidlig i år 21 e.S erklærte Ion av internpolitiske grunner alle utenlandske tropper uønsket i landet, noe som bidro sterkt til at Edeki kunne sette sine planer i bevegelse.

Siste Linje hadde også en tilstedeværelse i kretsen rundt Ion, noe som var en av de viktigste årsakene til at han fortsatt kunne holde ved makten, trass i sin stadig dalende popularitet. Basert på rapporten til de tilstedeværende strekene under tinget da opprøret ble startet, trakk Malderia all politisk og monetær støtte til kongen.

Klanene som var til stede på tinget ble enige om at opprøret skulle håndteres av fjellfolk, og at utenlandske interesser ikke skulle blandes inn.

Innledningen

Opprøret gir seg til kjenne

Kun en måned etter at opprøret hadde blitt stiftet, gikk de tre klanene ut med hva de visste om Ion, støttet av mange andre klaner i området. Dette førte umiddelbart til at flere ting hendte.

For det første ble klan Skog splittet mellom lojalistene, anført av Ion, og opprørerne, anført av klanens sjaman, som aldri hadde vært på talefot med kongen. Opprørerne utgjorde den minste delen, men Ion sto dermed ikke fritt til å slå tilbake mot de andre klanene som hadde reist seg mot ham. Likefullt gjorde han forsøk på å mobilisere leidangen, som var hans forsøk på en moderne hærordning i landet. Forsøket lyktes bare delvis, i og med at den opprørske fraksjonen av klanen kontrollerte fjellpasset inn mot Skåla. En stor del av styrkene nådde dermed ikke fram.

Imidlertid var heller ikke opprøret fritt for problemer. Mange av klanene som med stor entusiasme sluttet seg til opprøret, benyttet i stedet anledningen til å angripe andre klaner de hadde noe uoppgjort med, men som ellers ikke hadde noe med borgerkrigen å gjøre. Det var også en del som benyttet seg av alt kaoset til å samle sammen bander for å plyndre i Ophrien.

Raid mot Skog og Ions mottrekk

I og med at den delen av Skog som støttet opprøret også kontrollerte fjellpasset, så opprørerne sitt snitt til å gjennomføre et raid dypt inne kjerneområdet til klan Skog. Planen var å ødelegge såpass med ressurser at leidangen gikk i oppløsning før den i det hele tatt kunne deployeres. Klan Storelv utgjorde hovedtyngden av styrkene her, etter en avtale som ble inngått på tinget. En rekke falske rykter hadde blitt satt ut, og man hadde forberedt seg godt, så de fleste forventet relativt grei skuring.

Imidlertid gikk det ikke slik opprørerne hadde planlagt. Ion hadde, langt fra å støtte seg bare til leidangen, leid inn leiesoldatkompaniet Radnals skjold til å forsvare kjerneområdet. De rutinerte soldatene hadde forskanset seg godt, og påførte klan Storelv en del tap. Opprørerne hadde ikke annet valg enn å trekke seg med uforrettet sak.

Stillstand

Etter det mislykkede raidet ventet alle på Ions motangrep, men dette uteble. Ryktene sier at dette var fordi Radnals skjold var satt inn for å forsvare posisjonen og nektet å angripe, eller at Ion ikke hadde nok penger til å få dem til å angripe. Onde tunger vil ha det til at Ion hadde til taktikk å vente til opprørerne hadde utslettet seg selv, en plan som forsåvidt kunne ha fungert gitt ubegrenset med tid.

I mellomtiden fortsatte mangelen på en sentral lederskikkelse å være til ulempe for opprørerne. Klanene Storelv, Steinbukk, Hauk, Rein og Krekling utgjorde en solid blokk sammen med halve Skog, men ellers var alliansen preget av interne stridigheter: Klan Rev satt på gjerdet helt til Ions motangrep uteble, deretter erklærte de seg som tilhenger av opprøret og sendte straks en større røverbande til klan Snø. Dette førte til at Snø, som Steinbukk hadde hatt på gli, trakk seg fra videre samtaler. Klan Fjellgeit fikk høvdingen sin - en gammel kompis av Ion - til å forsvinne på mystisk vis, og erklærte seg for opprøret. Deretter ble de umiddelbart raidet av klan Ulv, som også hadde erklært seg for opprøret. Liknende konflikter dukket

Vinteren kom uten at noen av hovedpartene i krigen hadde beveget på seg. Det ble en kald og snørik vinter i fjellene. Alle holdt seg i ro og ventet på tøvær, bortsett fra klan Snø, som benyttet anledningen til å systematisk raide naboene sine. En rekke klaner satte nå opp røverbander for å raide på flatlandet, der vinteren ville gjøre det vanskelig for ordensmakten å sette inn forsvarstropper. Nok en gang var det spesielt Ophrien som fikk gjennomgå. Blant røverbandene var tilbedere av Den Skjulte godt representert; disse ble flere og flere også i fjellene.

Framgang og fraksjonering

Våren kom uten at Ion satte inn noen nye mottrekk. Opprørerne hadde samlet seg i passet og var når lei av å vente, så de angrep Skog i hopetall, der det viste seg at Radnals skjold stilte med markant færre soldater. Leiesoldatene var dyktige, men nå kraftig overmannet, så de trakk seg tilbake sammen med resten av lojalistene. Det ble dog klart at Ion ikke var blant dem, men ingen visste hvor han hadde dratt. Opprørerne erobret resten av Skog og en rekke mindre klaner på østsiden av fjellene. Siste rest av lojalister forskanset seg i den gamle borgen til klan Borg.

En beleiring startet nå. Opprørerne hadde liten erfaring med slikt, men de var mange og hadde få problemer med forsyningene. De få lojalistene som var igjen hadde derimot kyndig veiledning fra leiesoldatene, og hadde forsyninger nok til å vare lenge.

Opprøret så dermed ut til å gå inn i sin avsluttende fase, men fullt så enkelt skulle det ikke vise seg å være. Klan Rein erklærte at de hadde fått nok av den såkalte sjamanen Edeki før de i en overraskende manøver allierte seg med klanene Snø og Ulv og angrep Hauk, Steinbukk og Rev. Klan Fjellgeit erklærte seg nøytrale, bare for å bli raidet av Rev like etterpå. Dermed gikk Fjellgeit inn i alliansen med Rein, Snø og Ulv for å krøste Rev skikkelig. Det hadde de sannsynligvis lyktes med om det ikke hadde vært for Ulv, som uteble fra angrepet for å raide Storelv. Det ga Revene sjansen til å flykte fra kjerneområdet sitt før angrepet kom. Skog kom nå Hauk, Steinbukk og Storelv til unnsetning, men innen da var skaden alt skjedd: Opprørerne hadde blitt delt opp i en rekke indre fraksjoner som kjempet seg imellom, og som forandret seg nærmest fra dag til dag. Det hele ble enda mer forvirrende av at forekomstene av Tåke økte kraftig den våren, og kunne enkelte steder svelge hele angrepsstyrker.

For å gjøre forvirringen komplett, så begynte gullgravere å bli en maktfaktor. En opportunist fra Vilkafjord, Varon den Sterke, gikk så langt som til å leie inn to leiesoldatkompanier i den hensikt å slå seg vei inn til gullforekomstene og ta dem med makt. Dessverre for dem hadde de fått en upresis retningsbeskrivelse og endte opp på området til klan Bjørk, som var de første som påpekte at det ikke var greit å bare vasse inn.

Sirkelen sluttes

Våren og mesteparten av sommeren gikk uten bemerkelsesverdige hendelser. Samme kveld som midtsommerritet foregikk i Starvald og den nye magiske sirkelen ble sluttet, lot de fleste sjamanene til å få tilbake en den krefter. Dagen etter ba Radnals skjold om fritt leide til å forlate lojalistene, hvilket ble innvilget. Opprørerne skulle angripe, men ble overrasket av en eksplosjon som la borgen til Borg ytterligere i ruiner. Forsvarerne var søkk vekk.

Det er for tidlig å si hvilke andre konsekvenser det får at magien har dukket opp igjen.

Åpne spørsmål

Dette er ment som knagger som laivarrangører kan bruke om de har lyst til å lage en laiv som involverer Kastarundt.

  • Prego har funnet ut at Neven har kjøpt opp kobbergruver i Kastarundt. Hvordan vil de reagere på opprøret?
  • Det har blitt funnet gull i fjellene, og opportunister som er ivrige nok, lar ikke en smule borgerkrig stoppe seg.
    • Vil gullsøkende skattejegere ha innflytelse på den ene eller den andre siden, enten fjellfolket vil eller ei?
  • Lojalistene er borte. Hva har hendt med dem?
  • Hvor er Ion?
    • Har han stukket av, banditt som han er?
    • Har han dratt for å hente mer hjelp?
    • Har han støtt på betalingsproblemer og blitt tatt som gissel av Radnals skjold?