Krigen mellom Uder-Hopfen og Starvald

Fra VeiskilleWiki
Hopp til: navigasjon, søk
Kalender.gif Dato: År 20 etter Stjernefallet
,
Kalender.gif Dato: År 21 etter Stjernefallet

I år 20 etter Stjernefallet brøt det ut krig mellom de to unge nasjonene Starvald og Uder-Hopfen. Konflikten varte formelt inn i år 21, men det var ingen større krigshandlinger dette året.

Bakgrunn for konflikten

Starvald og Uder-Hopfens grense ble ganske løst definert i Fredspakten. Dette førte til en grensetvist, som ble trappet opp sent i år 19 e.S. Da sendte begge parter unge adelsfolk til grensa og ga dem "ansvar" for de som bodde der lokalt. Slåsskamper mellom riddere, lavskala trefninger, og sabotasje av bosetningene til den andre siden fulgte. Det hjalp ikke at Starvald og Uder-Hopfen på dette tidspunktet ikke hadde noen formell diplomatisk kontakt med hverandre. Uder-Hopfen så på Starvald som lite annet enn en marionett for Althea, og hoffet ved Starvald var altfor fokusert på sine interne tvister til å pleie noen forutsigbar diplomati med naboen i øst.

Utløsende faktor

En følelse av å bli forulempet av begge parter, og en svært dårlig dag på jobb for en Starvaldsk diplomat, var nok sentralt i at konflikten sprang ut i full blomst.

Lensfrue Soma Liljindahl ble sommeren 20 e.S. sendt ut av det Starvaldske hoffet for å kjøre en streng diplomatisk linje mot Uder-Hopfen. Tanken var å presse frem et kompromiss om grensen ved å sette hardt mot hardt, med muligheten for å være nødt til å eskalere om nødvendig. Målet var nok dog først og fremst å forsøke å få brukt Althea til å legge politisk press på det lille Hertugdømmet i øst. Likevel var det en ganske halvveis instruks fra et splittet Starvaldsk hoff som Liljindahl hadde med seg.

Da hun ankom Uder by fikk hun beskjed om å vente, uten å bli invitert til selve borgen - selv om hun var utsending fra en nabohersker. Etter noen dager i byen kom det henne for øre at Hertugen og de viktigste medlemmer av hans hoff var dratt på landtur, av alle ting! Hun satte avgårde i vogn og ankom til jakthytten der hoffet var til stede sendt på kvelden. Der ble hun møtt av en overivrig underoffiser som holdt henne og hennes kammerpike tilbake i en times tid, dobbelsjekket papirer, og fikk dem sjekket for hemmelige våpen. Dette i seg selv kunne puttet hvem som helst i et dårlig humør, selv uten all myggen som var på stedet. Humøret var mao ikke på topp da hun sist fikk tre frem for Hertug Wilbert van Uder.

Begge parter satte hardt mot hardt og etter litt munnhuggeri var krig et uttalt faktum. Lensfruen forlot stedet raskt, og Uder-Hopferne begynte å legge sine krigsplaner..

Uder-Hopfens hær

De Uder-Hopfiske adelsfolkene tømte sine len for væpnede styrker ved krigens utbrudd, som førte til at hæren til Hertugdømmet endte med å se omtrent slik ut:

  • 110 Riddere (+110 væpnere)
  • 20 lett kavaleri
  • 80 bueskyttere
  • 240 infanterister
  • 30 speidere
  • 700 bondesoldater (kalt "spydmenn" i Uder-Hopfiske papirer)

I tillegg kom 60 leietropper fra Haukene som ble plassert midlertidig under kontrakt med Hertugen, på utlån fra familien Boijmans.

Total størrelse på hæren ca. 1350 mann. Det er verdt å merke at over halvparten av disse var bønder med forsvinnende lite trening og utrustning. Kommandantene i den Uder-Hopfiske hæren var Hertugen, Marskalken, Borgherre Manfred Schorskever, Ridder Theodric Zetterlind og Ridder Anton Lauwe.

Starvalds hær

Ved utbruddet av konflikten hadde den omtrent følgende oppbygning:

  • 60 tyngre kavaleri (riddere), m/ ca. 40 væpnere - 100 stk - De eneste som ikke var trent etter Altheisk standard
  • 40 lett Altheisk kavaleri
  • 200 lett infanteri
  • 200 bueskyttere
  • 100 tungt infanteri
  • 50 speiderkorps
  • 40 stab
  • 20 Budbærere

Samlet cirka 800 mann spredt omkring i landet, under kommando av lokale Høvedsmenn og -kvinner. De 500 soldatene fra Den althéiske hær holdt seg til sin oppgave med å passe på Dronningen, og fridde opp andre tropper til fronten. Prokopios Tar-Andron virket uvillig til å bruke Altheiske tropper direkte i en lokal krig. Disse tallene dekker heller ikke de Starvaldske bondetroppene som ble kalt til strid etterhvert, ei heller soldatene som ble hyret fra Neven.

Krigens gang

Krigen begynte sent i Vannets Måned, år 20 e.S.

Den Uder-Hopfiske offensiven

Uder-Hopfens marskalk, Marinius van der Hoek, ledet sine riddere over grensen til Starvald for flere lynangrep mot Valderhæren mens fottroppene samlet seg. Dette slo ut en god del soldater i Ljosheim og Sudervald, i tillegg til å gi Uder-Hopferne god innsikt i hvordan terreng og forsvarsverk var. Ridderne var organiserte i flere små grupper for disse lynangrepene, og det ryktes at ikke alle gikk like høvisk frem som de som ble ledet av Marinius selv.

Uder-Hopfens samlede hær krysset så grensen inn til Starvald og møtte en del av Valderhæren her - de ble dog raskt slått og Høvedskvinnen av Ljosheim kapitulerte. Hennes onkel, Ridder Pyotr Ljosheim, fikk dog tatt med seg en god del av Ljosheims riddere vestover og unngikk å bli fanget av invasjonsstyrken.

Den hæren som ble beseiret i Ljosheim trakk seg sørover mot Økseborg. De ble fulgt av en del av den Uder-Hopfiske hæren, og etter enda et lite vellykket slag for Valdernes side trakk de seg inn i selve borgen og barrikaderte seg. Etter omtrent en måned etter krigen var altså Ljosheim helt og holdent i Uder-Hopfens hender, og alt av væpnede styrker i Suderheim var stengt inne i en borg.

Starvald omorganiserer

I starten av Fuglens Måned samlet Starvald sin hær seg i Skar. Da det kom frem at Hærfører Sudervald var den som hadde sendt diplomaten som forårsaket krig, og så hadde tapt alle slag så langt, ble han avsatt. Mens hæren samlet seg var det mange rykter om hvem som kom til å overta, og mye politisk spill ved hoffet. Samtidig ventet man i spenning på nyheter om når Uder-Hopferne var ferdige med å konsolidere Ljosheim og satte kursen videre vestover for å avslutte jobben.

I denne perioden ble flere Valderriddere som hadde blitt tatt til fange kjøpt fri for løsepenger, et tegn på at begge sider respekterte noen av de samme reglene i krig i alle fall.

Leiesoldatkompaniet Neven sendte representanter til begge hoff og tilbudte kompaniets tjenester - og fikk negativt svar hos både Dronning og Hertug. Situasjonen drøyde, og fram til en måned etter Midtsommer var det bare små trefninger mellom styrkene, samt en økende motstandsvilje i Ljosheims befolkning.

Dette var situasjonen under spillet Vertshuset Grøden.

I den første uka i Luftens Måned ble en ny hærfører, Inna Flint, utnevnt. Hennes første ordre var at bondehæren skulle reises og samles i Lyvin. Samtidig begynte styrkene i Skar å bevege seg østover for å slutte seg til disse.

Rundt samme tid forsvant Dronningen fra det offentlige øye! Den offisielle linja var at hun var brakt i sikkerhet - men konspirasjonsteorier florerte..

Forræderen Mischka

Den forrige hærførerens sønn og arving, Mischka Sudervald, stakk fra landet og. Han dro til Kroam og gjorde det utenkelige - han forrådte sitt land. Det ble visstnok kjent som en bølge over hele Starvald - og selv Uder-Hopferne i konflikten mente å kunne merke en plutselig støkk i fienden. Han avslørte landshemmeligheter til Uder-Hopfiske spioner og hekser i Kroam, for å prøve å handle - eller spille - til seg den posisjonen han mente burde være hans. Ingen vet hva han gjør nå, men han er forhatt i Starvald.

Starvald slår tilbake

Hærfører Flint satte inn en massiv offensiv mot Suderheim - støttet opp av leiesoldater fra Neven! Det viste seg at det meget offentlige avslaget ved Dronningens hoff var krigslist. Marskalk Marinius unngikk knusende tap ved å raskt trekke seg tilbake til Ljosheim og forberede defensive linjer. I en manøver reduserte Inanna Flint mengden okkupert territorie dramatisk.

Krigen om Ljosheim

Flere slag sto i Ljosheim, og overtaket år ut til å skifte. Hærene sto nå mer eller mindre likt - Uder-Hopfens tropper jevnt over av dårligere kvalitet enn Starvalds nå som sistnevnte var støttet av Neven, men fortsatt godt hjulpet av å være anført av det militære geniet Marinius.

Dronningen var igjen å se offentlig. Minst en av Thaeli's Trofaste var fra dette tidspunktet alltid å se ved Dronningens side.

Vinteren faller

Etter en blodig høst var fortsatt 2/3 av Ljosheim okkupert av Uder-Hopfen, og ingen av de stridende sidene hadde et klart overtak. På begge sider av grensen ble det mønstret nye hærer for en våroffensiv. Diplomater fra Ulymar og Althea reistre frem og tilbake over grensen for å forhindre eskalering av konflikten.

Vårfreden

Starvalds allierte Althea, og Uder-Hopfens allierte Ulymar, befant seg i en vrien diplomatisk situasjon. Om krigen eskalerte for mye ville det kunne føre til at disse to større landene ville befinne seg i krig - på tross av at de var allierte. I løpet av vinteren klarte de å overbevise både Uder-Hopfen og Starvald om å komme til forhandlingsbordet, og tegne felles kart. Flere ekteskap ble inngått på tvers mellom landene, og en stor turnering og bankett ble holdt for å markere at landene atter en gang befant seg i fred. En ikke enorm krigsskadeerstatning ble pålagt Starvald som en del av avtalen.

Mer kyniske tunger vil ha det til at fredsavtalen, tross nye kart, fortsatt tillater en god del spenning langs landets grenser, og at den bærer preg av å være at hastearbeid utviklet for å roe ned egoet til både Starvald og Uder-Hopfen. Tiden vil vise.