Kiltan

Fra VeiskilleWiki
Hopp til: navigasjon, søk
Kiltan
Landsansvarlig: Arnfinn Rian
Våpenskjold til Kiltan
Kart over Kiltan
Verden med Kiltan markert
Hovedstad Kiltan By
Offisielt språk Kiltansk
Folkenavn Kiltanere
Styreform Monarki
 -  Konge Udo Hessel Wahlraaven
Uavhengig
Valuta Glass

Inntil år 14 ES var Kiltan et land i borgerkrig. Solguden Debans pasifistiske kirke var det eneste som holdt landet samlet mens de sterkeste adelsfamiliene kjempet om nok politisk tyngde til å kunne kreve Tronen. I dag – etter Kong Walrafens kroning – er landet langt mer velfungerende. Makta er nå delt mellom adelskapet og kirka, og selv om det fremdeles foregår intriger og renkespill mellom enkelte av dem, er det tilbake på fredelig nivå.

Etter en liten diplomatisk krise vinteren 14 år etter Tåkeflommen sluttet Kong Wahlraaven og Tronregent Kaern fred og inngikk gode handelsavtaler, på tross av at de to landene er gamle arvefiender. Dette vennskapet er foreløpig svært overfladisk, og forholdet mellom folk av de to nasjonene er utgangspunkt for flere ordtak over alt i verden. Handelsinteresser og realpolitiske hensyn gjør at de to nasjonene tolererer hverandre, og det blir stadig flere bånd mellom dem på privat og økonomisk nivå.

Kiltanere flest er glade i fest og sang, og det fins neppe større livsnytere i verden, selv om de langt fra er de rikeste på gods og gull. I tillegg til appelsiner og alkohol er det narkotiske stoffet yellah en fast ingrediens på kiltanske fester, noe som ser ut til å fungere langt bedre der enn i utlandet.


Det Lovede Land

Stjernefallet gjorde aske ut av det gamle, stolte riket Ciran. Nasjonen ble etterlatt på et fremmed sted, med fremmede kyster uten noe forsvar for ilden som spredte seg, men fra asken steg det nye Kiltan opp. Ingen stolt og høyreist nasjon, men ydmyk, med fornyet respekt for Skjebnen, og et annet syn på Kjærligheten, på Gleden, Livet, Lyset og Lysten, Den Ene Sanne; DEBAN. Lengst sør på det kjente kontinentet bet de seg fast i fjellet, og lyktes i å dyrke både guddom og grunn.

Den første til å ta makten var Heugen Kherastaan, en prest av beskjeden rang, og hans metoder var enkle, men effektive; Vær Først! Han sendte ut alle prester i sin tjeneste til å bygge seg enkle kirker for å formidle Gledens Ord, Debans Ord. Kirkene skulle være et sted man kunne søke tilflukt, en havn i stormfulle tider, hvor trygghet ble tilbudt menigmann uten gjenytelser. Etter dette endret han religionen til å fylle de behov en nasjon uten struktur hadde, og historiens mest ekspansive misjonstog fulgte. Hver prest han sendt ut skulle utdanne nye prester. Hver nyutdannede prest skulle gjøre det samme. Snart hadde Debans menn lagt under seg de områder som i dag heter Kiltan. Ettersom marken her er fruktbar og lett å bryte, og frukter fantes rede til å plukkes visste alle prester at Kiltan var hvor de alltid var ment å være.

Det Lovede Land Lider

Den første motstand som Debans menn møtte i Kiltan var fra egne rekker; Adelen. Den gamle adelsrekken til Ciran, Quabal Cirhaana hadde mistet både medlemmer og makt under Stjernefallet, men fortsatt overlevd, og i stor grad fortsatt sitt "virke" innenfor Kiltans grenser.

I de dager holdt Adelen hevd på de gamle tradisjoner diktert i Quabal Cirhaana. Disse satte Adelen i et særlig fordelaktig lys med henhold i skatter og verv i det gamle Ciran, mens Primus Heugen Kherastaans krav var at "Kun en Debans tjener kan styre nasjonen" og borgerkrig lå nært. Begge måtte anerkjenne hverandres plass i landet. Presteveldet var ubevæpnet, men samlet og sterkt, mens Adelen var splittet og svak, men bevæpnet. Primus nektet å tilby forskjellige avtaler til forskjellige Adelsfamilier og krevde at Adelen samlet seg. En tvungen og ubekvem stillstand oppsto der Adelen krevde rettigheter om skatt og frihet fra innsyn av presteveldet, mens prestene krevde at Adelen sluttet fred seg i mellom, og samlet seg under én representant ... en Konge.

Gitt hvor lite enighet som fantes mellom Adelen var det åpenlyst at Primus aldri ventet at de skulle kunne samle seg. I dette maktvakuumet kunne en ubevæpnet Primus virke og dette brukte Primus for alt det var verdt, den tiden han hadde.

Kanskje Kommer Kongen

Midtsommer det Debans År 9 år etter Stjernefallet samlet Adelen seg til den sedvanlige feiringen av sommeren. En av de familier som ankom festivalområdet var Adelsfamilien Wahlraaven, engang et mektig og tradisjonsrikt hus i Ciran, nå et hus som etterstrevet gamle verdier i det nye Kiltan, et forbilde for annen Adel, og edsvoren motstander av det nye presteveldet.

Denne familiens adelige fiender hadde et planlagt renkespill som skulle kullkaste Wahlraavens makt både økonomisk og tradisjonelt. Planen ble gjennomført med det resultat at gamle Wahlraaven døde, hans families verdier forsvant. På samme festival ble Wahlraavens yngste tilskudd til familien, Udo Wahlraaven slått til Ridder.

Unge Udo er en populær mann, med karisma og empati for sine venner. Rundt ham fantes mange unge adelsmenn og kvinner som heller fulgte denne karismatiske våghalsen fremfor de seigrompa lederne for adelsfamiliene. Mange nok til at han med makt kunne ta tilbake det huset Wahlraaven ble frastjålet. I de neste tre årene ledet han huset Wahlraaven, og hans makt og popularitet i Kiltan vokste. Han giftet seg med Maria Ghelsh, som ga ham tvillinger, og hans korte politiske karriere møtte sin topp da han tok Tronen som Kongen av Kiltan sommeren 14 år etter Stjernefallet.

Dette kunne virkeliggjøres da den gamle Primus Heugen i et øyeblikk av klarhet ... eller bakrus ... ba sitt eget hoff om å finne hans arvtager i blant presteskapet. De fant en arvtager som var Primusens rake motsetning, som overtok Kiltans mektigste posisjon ti dager før Heugen døde. Primus Wellem Hoegh er langt mer offervillig en sin forgjenger, og sendte en skriftlig anmodning om at Adelen skulle finne en egen representant. Wahlraaven svarte ved selv å møte opp og kalte seg Adelens mann. En noe nølende Primus aksepterte dette, og ga ham Debans velsignelse ... en Konge var født.

Med den nye Kongen installert gikk nasjonen gjennom store forandringer, og en annen struktur enn prestenes ble skapt for å styre landet. En struktur hvor rettigheter for alle, fra fattigste menigmann til rikeste Adel har blitt definert, og brudd på disse rettighetene kan bli behandlet med juridisk makt. Kongen har av uviss grunn skilt seg fra Maria Ghelsh, men de to levde lenge sammen etter bruddet. Såvidt alle kunne se var forholdet mellom de to godt, men ikke lenger intimt. Da Wahlraaven tok posisjon som Konge over Kiltan forlot Maria Ghelsh sitt hjem og forsvant, med seg tok hun begge barna, siden har ingen sett dem.

Med Naboer Som Disse

Kart over verden

I dag grenser Kiltan til havet i vest, sør og øst, og kun til Malderia i Nord. Denne nasjonen har inngått en skjør fred med Kiltan. Hvorfor ikke den ellers så stridslystne Tronregenten har latt vær å invadere vites ikke. Det er hevet over all tvil at Malderia kunne tatt denne nasjonen hvis de virkelig ville, men Kiltanerne later til å ha tillit til Malderias passivitet.

Lenge hadde ikke Kiltan annet forsvar enn forskjellige små hærer i Adelens personlige tjeneste og noen tusen alkoholiserte ubevæpnede prester. I dag, 15 år etter Stjernefallet har Kiltan faktisk fått et eget militært forsvar. En liten hær bestående primært av raskt halvt tungt kavaleri på land, og en ekstensiv og avansert marineflåte. Ikke stort nok til å bli en okkupasjonshær, men defensivt kan Kiltans styrker være mer enn avskrekkende.

Kiltan har ekstensiv handel, mest med frukt i diverse former, da hovedsakelig appelsin, men også druer, solbær og fersken er favoritter. Dessuten har ingen annen nasjon foredlet alkohol og narkotika til den renhet som Kiltan har skapt. Disse substansene bringer store inntekter til nasjonen. Det er også kjent at den Kiltanske lettsindigheten er hovedsaklig kjemisk, men ikke mindre munter av den grunn.

 "Heller hysterisk kjemisk morro enn ekte saker, 
og en tidlig død av hjerteattakk."

Om du ser en litt forvirret mann, åpenlyst beruset mens han gladelig deler rundt seg av alt sitt jordiske gods mens han gjør iherdige forsøk på å skjenke deg ned i den samme sinnstilstand som seg selv kan du trygt sette en formue på at vedkommende kommer fra Kiltan.

Det ryktes at det er lite ondt i den gemene Kiltaner, med mindre man snakker negativt om Deban, eller forsøker å forhindre Kiltanerens konsum.

Kjønnsroller i Kiltan

Det gamle Ciran hadde veldig klare adskilte kjønnsarenaer, og adelen tviholder på det gamle.

Arv

Arverekken i adelen følger menn, eldste sønn arver tittelen. Kvinner kan ikke arve tittel. Mannen må godkjenne barn som sitt for at det skal kunne arve (dvs. hvis han har mistanke om at barnet ikke er hans, kan han velge å ikke godkjenne det. Han kan også velge å godkjenne det på tross av denne mistanken, og utgi barnet for å være sitt (for å unngå skam e.l.)).
I de tilfeller hvor kvinner sitter i maktposisjoner, er det fordi de er "forvaltere" av makten for en mindreårig sønn eller mannlig slektning som ikke er myndig selv ennå. Eller (et muligens enda sjeldnere tilfelle), fordi hun er enke og det ikke fins noen mannlige arvinger. Hun har da status som "enkegrevinne" e.l., og styrer sin avdøde manns grevskap frem til hun dør (hva som da skjer med denne tittelen, er usikkert og sannsynligvis opp til hertugen over dem å bestemme).
Det er mannen som offisielt tar avgjørelser (selv om mange vet at i enkelte familier er det nok konen som bestemmer bak fasaden uansett, og dette er nok ikke så uvanlig).

Kjønnsidealer

Man har en oppdeling i maskuline og feminine idealer, som man dyrker i Kiltan.
Det vil være mest naturlig å følge det idealet som tilhører ditt biologiske kjønn, men det fins unntak. Det er vanligere (og mer akseptert) for menn å velge å være feminine, enn det er for damer å være maskuline. Det er ikke kjempevanlig, men man vil kunne støte på personer av begge kjønn i "drag" (menn i kvinneklær og omvendt).
En maskulin mann er: Vakker, velstelt, sterk, opptatt av poesi og kunst, høvisk, galant, forsørger og forsvarer av sin familie, trent i elegant våpenkamp, oppvartende og oppmerksom ovenfor kvinner. Det er svært mandig å deklamere dikt for en kvinne, da kvinner forstår og setter pris på kunst bedre enn det menn gjør.
En feminin kvinne er: Vakker, støttende ovenfor sin mann, interessert i og setter pris på poesi og kunst. Hun vil i all hovedsak spille på det feminine, og bruke sin kvinnelige sjarm og list for alt de er verdt. Hun har mer peiling på, og er mer mottagelig for kunst enn mannen, og vil lettere kunne bedømme om noe er god eller dårlig kunst.

Kiltanere som streber etter det maskuline idealet vil være mye frampå med komplimenter og oppvarting av de feminine. Det er akseptert at de maskuline har en slags åpen jegerrolle i det sosiale spillet, mens de feminine er mer mottagende. Dette betyr ikke at en feminin mann eller kvinne ikke vil kunne se seg ut en mann eller kvinne han eller hun vil ha og så jobbe for å få dem, det betyr bare at de vil benytte andre metoder. En feminin taktikk vil være mer subtil og vil ofte bestå av blikk, subtile invitasjoner og i å få den andre parten til å tro at det er DE som har innledet flørten, mens en maskulin taktikk vil være mer direkte. Det ville vekke oppsikt dersom en feminin kvinne åpenlyst og direkte skulle forsyne seg med en maskulin mann.
Begge kjønn prøver å se vakre ut, og det er ikke noe mindre maskulint å kle seg i rosa og blonder. Skjønnhet er noe universelt Kiltansk, ikke noe som er forbeholdt et kjønn.

Manns- og kvinneyrker

Det er tradisjon for at det er menn som har "fysiske" yrker som sjømenn og krigere. Og at det er kvinner som er leger, lager medisiner, og dop; de regnes å ha mer anlegg for dette, da kvinner føder barn, er nærmere naturen og alt slikt, og de er mer tålmodige vesener som klarer å sitte lenge og forske på hvordan man fremstiller den beste medisinen og den beste yellah'en.
Hvis en mann vil bli lege, eller en kvinne sjømann eller kriger, må man kunne passere som det relevante kjønnet. (Dvs. at en mann vil kle seg i kjole, og en kvinne i bukser, og late som de er det andre kjønnet for å bli akseptert i disse posisjonene). Når man først har bevist seg som god nok, har man oppnådd det relevante maskuline eller feminine idealet og blir behandlet deretter. Man vil da fortsette å kle seg i det andre kjønnets klær (slik at en mannlig lege vil gå i kjole, og en kvinnelig sjømann i bukser). Det er ikke så vanlig, men det vil skje at man kan møte på kvinner i mannsklær og menn i kjole.

"Å passere"

Et uttrykk som er kjent for alle i Kiltan (se over). Det betyr å være overbevisende i "drag". Hvis du først har "passert", fortsetter du å regnes som "passerende", selv om du skulle bli mindre overbevisene med årene (f.eks. en ung gutt som har kledd seg ut som jente for å bli lege, og blitt godtatt, regnes fortsatt som passerende selv om han blir større, får skjegg, og slett ikke ligner på en dame lenger). Dersom en kiltansk adelsjente gir seg ut for mann og drar i krigen, lykkes, og kommer levende tilbake, vil hun deretter feires i tråd med det maskuline idealet, kle seg i mannsklær osv.
I disse tilfellene kan man få lov å gifte seg med en av samme kjønn. Altså, hvis du er en maskulin kvinne, blitt akseptert som det, og går rundt i bukser, kan du få lov å gifte deg med en feminin kvinne. Man tror fra gammelt av at Deban på guddommelig vis kan skjenke barn til slike ekteskap. Om man tror det fortsatt, eller om det bare er et høflig dekke for at man vet det har vært en mann med i bildet, er kanskje opp til hver enkelt å avgjøre. Slike ekteskap et utrolig sjeldne!

Høvisk kjærlighet

Fordi ekteskap stort sett ikke er basert på kjærlighet, dyrker man kjærlighet i andre arenaer. Det er nærmest idealet å elske noen andres ektefelle. Man skal ha et godt forhold til sin egen ektefelle, men det er veldig vanlig at man lager et "offisielt" forhold til noen andre. Dette kan offisielt sett være ensidig, for eksempel ved at mannen serenaderer damen, oppvarter henne og lyder hennes minste vink, og hun høflig mottar oppmerksomheten uten å oppmuntre - eller det kan være en tosidig offentlig "forhold". Det å vie en annens ektefelle slik oppmerksomhet kalles å idealisere dem. I teorien er dette forhold som kun baserer seg på en FØLELSESMESSIG kjærlighet, altså at man idealiserer den andre partens egenskaper uten å trekke det ned på et fysisk nivå - derav navnet høvisk kjærlighet. Idealisert kjærlighet er forventet og akseptert innen kiltansk adel. Svært mange ektefeller vil se det som et kompliment at andre idealiserer deres mann eller hustru; det betyr tross alt at man har en attraktiv ektefelle. Det dannede selskap anser i utgangspunktet alle slike høviske forhold for uskyldige. Ikke sjelden foregår det dog mer bak denne fasaden når partenes ektefeller ikke er til stede. Imidlertid kan man ikke ta det for gitt at et par som har et idealisert forhold også har sex. Dersom det avsløres offentlig og med sikkerhet at et høvisk forhold har blitt seksuelt hever det dannede selskap øyenbrynene, og ektefeller reagerer ut fra sin egen personlighet og situasjon. Det kan få konsekvenser i ekteskapet, men kan også tilgis. Imidlertid vil ryktet til den som har vært utro få en knekk, en del sosiale dører vil lukkes - i alle fall midlertidig. Med nok renkespill kan nok det meste fikses på sikt.

Derimot blir det STOR skandale dersom man blir avslørt i et elskerforhold som IKKE innebærer noen offentlig idealisering. Dette anses for å være voldsom utroskap.

Det er alltid den maskuline parten som er pådriver i høviske forhold. En mann kan idealisere en kvinne eller en annen mann, selv om forhold mellom maskuline menn sjelden har den samme graden av offisiell "underkastelse" fra den aktive partens side. En maskulinisert kvinne kan idealisere en kvinne eller en mann. En feminin kvinne kan ikke selv idealisere noen; hun er den passive parten, og er oppdratt til å være interessert i å bli idealisert framfor selv å idealisere noen. Hun kan dog på subtilt vis flagge at hun er åpen for å få en maskulin kvinne eller en mann til å idealisere seg. Når den aktive parten begynner å idealisere henne, står hun fritt til å svare på oppmerksomhet og delta aktivt i det høviske forholdet (men på feminint vis). En feminin kvinne har altså ikke samme spillerom til å ta initiativet til å utbasunere sin kjærlighet på offensivt vis, men støtter seg på sin evne til å få andre til å ønske å gjøre dette til henne. Dersom en feminin kvinne forelsker seg i en annen feminin kvinne, vil hun måtte kjempe mot sin egen stereotyp og jobbe ad omveier. Kanskje hun får en sanger til å innlede noe på sine vegne, kanskje hun skriver et brev til sin utkårede som er formulert som et svar slik at hun ikke framstår som aktiv - her er det mye rom for forviklinger! Siden alle bruker hodeplagg, regnes hodebunnen som en erotisk sone, og det er sett på som meget sensuelt å se noen uten hodeplagg og ta på vedkommendes hodebunn og hår. Om man kommer over sin ektefelle eller elskede i selskap med noen uten hodeplagg, vil dette være sjokkerende og god grunn til sjalusi.


NB Det er viktig å understreke at det som er beskrevet her, i stor grad gjelder for adelen. Den jevne bonde eller fisker har liten tid til å tenke på høviskhet og komplementer, og arbeidsfordelingen i hjemmet går ofte av seg selv. Blant borgerskapet (handelsstanden i byene), ser man nok opp til adelen, men er muligens mer åpne for den nye tid og forandringer (som at kvinner kan ta seg et yrke, men hun må bevise at hun er god nok, og være klar over at hun da velger bort muligheten til mann, barn og familieliv; man kan ikke få både dette og karriere som kvinne).

Det er også viktig å presisere at selv om man har forskjellige kjønnsroller og arenaer, betyr ikke dette at kvinnen kun sitter og rødmer og er sjenert. Det er ikke viktoriatidens England vi er ute etter her! Alle Kiltanere, kvinner så vel som menn, kan feste, drikke, flørte, ta yellah, danse og ”slå ut håret” (i overført betydning selvsagt), le og more seg. Men uansett kjønn vil man aldri være brautende; det kan vi overlate til de ukultiverte Maldererne!

(Takk til Ingrid!)

Byer i Kiltan

Her er en liste over byer i Kiltan:

Økonomi

Myntenheten i Kiltan heter Glass.

1 glass = 10 verk/daler/kroner, (en halvfull = 5 verk/daler/kroner, en slant = 1 verk/daler/krone)

Klær i Kiltan

Stort sett er det adelen som skaper moten, og borgerskapet hermer så godt de kan. (Den gjengse bonde eller fisker har lite tid og ressurser til å bry seg om mote.)
Generelt sett er Kiltans mote inspirert av italiensk renessanse, men noe enklere. Kvinnene går i lange kjoler, helst med høyt liv, og mennene klær seg gjerne i halvlange jakker eller tunikaer og skjorte, over en trangest mulig bukse (tights), eventuelt en lang kjortel med belte i livet.

Begge kjønn kler seg i sterke, klare farger og/eller mønstrede stoffer, og man pynter klærne med fine bånd og andre dekorasjoner. Begge kjønn bruker også gjerne smykker. Det er om å gjøre å vise sin velstand. Stoffer som silke, fløyel og brokade er ettertraktede.

Her følger et par bilder av typisk kiltansk adelsmote (obs: på de fleste laiver er det ingen som vil forvente at du skal se slik ut, men man vil gjerne tillate enklere løsninger. Dette er for inspirasjon).

En viktig del av den kiltanske moten er hodeplaggene som alle bruker, og som man ikke vil bli sett uten. Hodebunnen regnes som en erotisk sone, og det er sett på som meget sensuelt å se noen uten hodeplagg og ta på vedkommendes hodebunn og hår. Hodeplaggene kommer i mange former, det kan være en hatt, en lue, et slør, eller noe helt annet; bare fantasien setter grenser. Gjerne pyntet med fjær, fine steiner el. Både menn og kvinner har et eller annet form for hodeplagg, og ofte kan det bli nærmest en konkurranse om å ha det mest oppsiktsvekkende, spesielle eller iøynefallende hodeplagget. Under kan du se noen eksempler på mer eller mindre ekstreme eksempler på Kiltansk mote og hodeplagg.

Borgerskapet/handelsstanden prøver som sagt så godt de kan å følge adelens mote, men det hender de tar den altfor langt, så det blir mer smakløst enn moderne (f.eks. ved å bruke altfor mange grelle farger sammen).

Se også