Den malderiske hær

Fra VeiskilleWiki
Hopp til: navigasjon, søk

Hæren er viktig for Malderia, både sikkerhetsmessig, politisk og kulturelt. Soldatmentalitet preger samfunnet på mange måter, da spesielt på Lojalitetsbiten av KRL.

Malderiske soldater

Struktur

Grader

Soldat - vernepliktig
Veteran - inne på andre tur eller mer

Korporal - laveste befal, utnevnes både blant soldater og veteraner.
Sersjant - kreves minst to perioder før en kan bli sersjant.
Førstesersjant - minst ti års tjeneste. Tiltales med ”Første”.

Andreløytnant - graden en får etter Krigsakademiet
Løytnant - leder kompani eller viktig oppgave. Ikke aut. opprykk fra Andre
Kaptein - leder regimenter, garnisoner og leire, viktige oppgaver
Kommandant - leder staber, legger strategier

Feltherre - Feltherre Iral "Steinhjerte" er Feltherre for Tåkefronten.
Hærfører - Iral Steinhjerte leder Hæren

Avdelinger

Skjold, en gruppe på 20 soldater, ledet av en Sersjant med hjelp av en til to korporaler
Kompani, består av 10 skjold, ledet av en Løytnant
Regiment, består av 2 eller tre kompanier, varierer etter behov og mulighet. Ledet av en Kaptein.
Lanse, store avdelinger. Det Lothbardiske felttog var delt inn i flere Lanser.

Speidere og Kongsryttere har en annen struktur. Speidere går ofte i små grupper, Kongsrytterne nesten alltid alene. Flere av gradene har altså ikke direkte knyttet til seg en enhet av soldater. Fortittelen Lanse- brukes midlertidig på befal og offiserer som kommanderer en sammenslått gruppe. Dersom flere regimenter jobber sammen ledes de ofte av en Lansekommandant.

Typer styrker i Hæren

Infanteriet

De aller fleste soldater i Hæren er en eller annen form for infanterister. Inn under infanteriet hører for eksempel bueskyttere, fjellstyrker, beleiringsstyrker og andre spesialiteteter.

Kavaleriet

Hovedartikkel: Malderias kavaleri

Også her forskjellige typer, fra lett væpnede ryttere til tungt kavalleri, hvor både hest og rytter er pansret med tung rustning. Kavaleriet er definitivt den grenen som får mest heder og ære. De blir også prioritert med utstyr og forsyninger.

Speiderkorpset

Hovedartikkel: Malderias speiderkorps

Egen avdeling som stort sett bare driver rekognosering, nesten aldri direkte kamper. Speiderne holder seg mye for seg selv. De er sjuskete, litt usosiale, men hardføre folk. De har et rykte som hardinger blant andre soldater.

Kongsrytterkorpset

Hovedartikkel: Kongsrytterne

Har noen av de samme oppgavene som speiderne, men på oppdrag som er mye lengre i både varighet og avstand til vennlige styrker. Kongsrytterne er også Tronens sendebud med viktige nyheter. De har et rykte som overmenneskelig harde blant andre soldater.

Å bli soldat

Det er allmenn verneplikt i Malderia, men spesielt etter nedskjæringene er det vanlig å få utsettelse og relativt enkelt å få fritak. Vanligste fritaksgrunner er forsørgeransvar eller sterkt ansvar for familiens livsopphold. Ca. ¼ av styrken er kvinner. Husk, kvinner er ikke noe ”svakt kjønn” i Malderia. Når en først er inne, går en gennom en treningsperiode på to måneder, hvor en lærer å slåss, sette opp telt, hilse, marsjere og så videre. Denne første perioden er knallhard. Det alle er mest redd for, er at de skal havne ved Tåkefronten.

I løpet av grunntreningen organiseres en i Skjold. Disse forblir samlet under hele tjenesten med mindre noe uforutsett skulle kreve et oppbrudd. Dette fører til et tett kameratskap innen skjoldet, da alle lever tett oppi hverandre i minst to år og den enkelte er avhenging av de andre 19 for å overleve. Når folk verver seg for nye turer dannes det nye skjold, slik at de alle er på samme nivå. Tjenesteperioden er enten to år for tjeneste i strid (f.eks. i felttog eller ved Tåkefronten), eller fire år for tjeneste i fred, (f.eks. innenrikstjeneste eller stasjonering i Bikastin).

Krigsakademiet

Her utdanner Malderia sine offiserer i krigskunst, logistikk, byggekunst og alle andre fag som trengs for å drive den malderiske hær. Det koster ikke penger å gå på Krigsakademiet. Utdannelsen er toårig, med mulighet for lengre utdannelser i spesielle fag. Tidligere hadde offiserer som ble utdannet her en toårig plikttjeneste, noe som gjorde den attraktiv for såkalte toåringer, folk som tok offisersutdannelse for å få et godt skjold på hånda. Pliktperioden ble under reformasjonen av Hæren satt opp til åtte år, og antallet søkere fra overklassen har sunket dramatisk.

Hæren & Verden

Den malderiske hær er overalt. Dette er steder det finnes styrker. De fleste garnisonene ble redusert ved nedskjæringene.

Tåkefronten: 6000
Vilkafjord: 500
Kroamm: 600 Hjelper Kroamm med en minitåkefront
Bikastin: 300 Liten miniputtstat inne i Althéa
Ulymar: 100 Garnison ved ArChaz, handelsby ved fjellet
TriChaz: 1500 Byen som nå er under militært styre
Kiltan: 150 Garnison ved havna, vokter handelsinteresser
Althéa: 50 Holder kontakt med øverste ledelse der
Andra Kesh: 100 Passer på at tullingene ikke prøver seg

Dette er totalt 9300 soldater. de øvrige 6000 er på perm, stasjonert i Malderia og/eller under trening.

Dagligliv i Hæren

Mat Soldater spiser Rasjoner. Den vanligste rasjonen er kvernet kjøtt og grønnsaker, stekt i smør. Dette lekre måltidet kalles Kjøttgrøt. Soldater får også utlevert en liten mengde Rasjonsprit, som smaker aldeles forferdelig. Kaffen i Hæren kalles ofte Sølevann eller Grutkok, fordi den alltid er enten veldig sterk eller svak.

En vanlig dag? Hverdagen til en soldat varierer nødvendigvis med hvilken tjeneste en har, og ikke minst hvor i verden. Felles for alle er at det er lange arbeidsdager, og ofte mye venting. De fleste bor i telt, dersom en ikke er så heldig å være forlagt på en garnison med brakker. Dagene går med på drilling og forefallende arbeid, i periodene mellom der en får et faktisk oppdrag eller en marsjordre. Under marsj går Hæren i en time om gangen, med ti minutter pause mellom. Infanteriet forflytter seg rundt tre mil om dagen, avhengig av terreng osv.

Fritid Det lille en har av fritid går ofte med til stridsball eller kortspill/terninger, mye avhengig av hvor mye tid en har. Det er vanlig for de fleste kompanier å ha et stridsballslag, og det holdes kamper mellom kompaniene. Det vanligste kortspillet er femkort (poker), men mange avdelinger har helt egne kortspill. Soldater får fire permdager i måneden, som ofte tas ut i en åttedagers eller tolvdagersperm. Alt annet enn disse dagene er arbeidsdager, med mindre avdelingen har en veldig grei offiser som gir dem fridager.

hentet fra en litt lengre tekst om hverdagen i felttoget

Opptreden som soldat

Hilsner og oppførsel

En hilser på overordnede ved å nikke bakover, gjerne med samlede ben og armene langs siden. En hilser på likestilte og underordnete ved å nikke nedover.

Soldater reiser seg når det kommer en offiser inn i rommet eller bort til dem, altså Andreløytnant eller høyere. Den som ser offiseren først sier ”Reis opp!” Dette gjøres til offiseren gir ordre om annet, for eksempel ”Sitt ned”, eller ”Slutt å reise dere hver gang jeg kommer inn fra dass!!”

Holdninger

Som soldat blir en grundig og på mange måter forsøkt oppdratt til å ha visse holdninger. Som offiser har en fått disse holdningene enda sterkere inn gjennom skolegang.

Plikt er det grunnleggende ordet i soldatgjerningen. Plikt til å beskytte og ødelegge. Plikt til å følge ordre, og til å gjennomgå grusomhet slik at andre slipper.

Ha tillit til dine overordnede og gjør deg fortjent til deres tillit til deg.

En ordre skal ikke adlydes blindt, den skal adlydes med skjønn og innsatsvilje.

Plyndring og likrøving er uakseptabelt og straffes med døden.

Målet og Æren ligger ikke i å drepe fienden, men i å seire over dem. Dersom vi må drepe for å seire gjør vi det uten anger, men også uten glede.

Hvordan spille malderisk soldat

Lær deg Malderias ølkrus, like godt som Malderias faner. Kun soldater og veteraner har lov til å synge Ølkrus. Du kunne synge disse to sangene. På siste verset av Malderias ølkrus, akkurat ved tekstbiten "selv om du faller" er det vanlig å dytte noen av stolen, som da skylder en runde på bordet.

Se gjerne litt ned på folk som ikke har eller har hatt tjeneste. Det er opp til din rolle hvorvidt det er lurt å gjøre høylydt eller ei..

Hvis du ikke husker noe om Hæren, så fortell en historie om den gang det var så bratt, kaldt, varmt, bredt eller liknende. Soldater liker å skryte om hvor fælt de har hatt det. Det er lurt å lage seg noen slike historier på forhånd.

Ordliste

  • Keshisk : Dårlig, vaklevorent, bråkete. ”Har du lært å fyre av en Keshar? Det ryker jo som helsike!”
  • Hundevakta : Det siste vaktskiftet før morgenen, den tyngste vakta
  • Mygel : Trussel, fare av foreløpig ukjent karakter. ”ta en mygelrunde” -speiding i nærområdet. "Det lukter mygel" - det brygger opp til bråk.
  • Bak Fram : Når en soldat blir såret, er det den bakerste i rekken som skal rykke frem og trekke den sårede ut. ”Hele greia var bak fram” – vi fikk juling
  • Kakespørsmål : Lurespørsmål for å få folk til å melde seg frivillig. "Hvem vil ha kake?" Brukes til alt fra å få folk til å rydde bordet til å melde seg frivillig til Tåka. Det finnes lokale variasjoner; noen ganger får folk faktisk kake også, og uttrykket betyr derfor også spørsmål som er umulige å besvare.
  • Skjoldløfte/å sverge på skjoldet : Dette er et løfte som er gitt fra en soldat til en annen og bygger opp om det fellesskapet soldater har seg imellom. Man SKAL holde et skjoldløfte når det er gitt og det er ikke god kotyme å sverge på skjoldet i hytt og gevær. Om noen tilbyr et skjoldløfte og det blir avslått kan det oppfattes som en ganske klar fornærmelse.
  • Hull eller Hull i linja/rekka : fullstendig ubrukelig soldat
  • Skroting : Fersking, erstatter våre dagers 'Syl!' (mill.).
  • Å fnyre: Å lure noen, å gi seg ut for å være noen andre. Kommer av Fnyrfelttoget.

Tatovering

Hovedartikkel: Skjoldregler

Alle soldater har tatovert et skjold på hånda, som merkes med tegn for enkelte avdelinger og også for gjennomførte tjenesteperioder. Tåkeveteraner har helt svartskravert skjold, og kalles derfor Svartskjold.

Se også