Bjørnejakt

Fra VeiskilleWiki
Hopp til: navigasjon, søk

Dato: Under De 7 Kongers Rike

To storvokste brødre, Gervaso og Gervasio, ble funnet verdige av Maykar den gangen han valgte ut sine Helbredere. De vandret som oftest sammen og ble viden kjent for sin styrke og sitt fellesskap. En gang fikk de nyss om at en demon hadde tatt form som en diger bjørn og herjet med flere landsbyer. Mye budskap var gått tapt og flere mennesker var blitt drept. Brødrene oppsøkte en gård i nærheten av der bjørnen holdt til og bosatte seg der til den igjen viste seg i de trakter. Da lot de alt av ridderutstyr ligge og dro ut med kun en armbrøst hver, for bjørn drepes ikke med sverd og skjold selv om den er besatt.

De kom over sporene til bjørnen og fulgte dem et stykke innover. Brått kom bamsefar brasende ut av skauen og mot Gervasio, den første av dem. Han rakk så vidt å løfte våpenet og trekke av, men bolten fløy til side for beistet. Gervasio kastet seg bak et tre og bjørnen reiste seg på to og slo labbene rundt treet for å få tak i ham. Da grep han rast tak i begge lankene og klemte dem inn mot trestammen. Og slik sto de.

Gervaso hadde gått bakerst og sett opptrinnet, han hadde ikke skutt av frykt for å treffe bror sin ved et uhell. Nå kom han bort og kikket litt på dem der de sto. "Hva står du der og glaner for? Skyt ham!" sa bror hans. "Mja," svarte den andre, "det er ingen demon i denne bjønnen, det har du sikkert merket selv. Og det ville vært for ille å kaste bort en bolt på et normalt dyr, så jeg tror jeg drar tilbake til gården og henter ei øks." Og så snudde han og la i vei tilbake.

En drøy time senere kom han til plassen igjen med øksa og der sto broren og bjørnen og ventet fremdeles. "Nå har jeg stått her og venta lenge på deg," sa broren, "jeg mener det skal være meg som skal ta livet av dyret." Det hørtes rimelig ut og de byttet plass. Gervasio plukket opp øksa og kjente på eggen. "Men nå har jeg stått her så lenge at jeg er blitt sulten," sa han, "så jeg tror jeg går og eter litt før vi setter i gang med arbeidet." Så gikk han tilbake til gården og spiste et dugelig måltid. Da han kom tilbake sto de to på hver side av treet og ventet fremdeles. Og endelig tok de livet av den mannevonde bjørnen.

Se også

  • Båttur, en annen fortelling om de to brødrene