Althéa

Fra VeiskilleWiki
Hopp til: navigasjon, søk
Althéa
Landsansvarlig: Hans O. Martinsen
Flagget til Althéa til Althéa
Kart over Althéa
Verden med Althéa markert
Kart over Althéa
Inlaiv detaljert kart over Althéa
Hovedstad Tharanéos
Offisielt språk Althéisk
Folkenavn Altheere
Styreform Monarki
 -  Tar-Al-Roos Kongen og Dronningen i fellesskap
 -  Konge Pelessos
 -  Dronning Ingen, Pelessos er ugift
 -  Enkedronning, tidligere dronning Carina Tar-Fellinger
Uavhengig Alliert i Den Trinasjonale Allianse 
Innbyggere
 -  17 e.S-estimat 100 000 
Valuta Alma


I Althéa er lov og religion to sider av samme sak, og Kongen og Dronningen er overhode for kirka i felleskap. Religionen er fra gammelt av sentrert rundt tilbedelsen av Rettferdighetens Gudinne – som også het Althéa – og er delt inn i en rød og en blå orden. De to ordenene er henholdsvis manns- og kvinnedominerte, og har forskjellige funksjoner og oppgaver i kirka og i styringa av landet, blant annet som lærere. Alle Althéere kan lese og skrive, og er oppdratt med en kombinasjon av selvstendig, kritisk tenking og lojal tillit til systemet.

Sommeren det trettende året etter Stjernefallet forandret dette systemet seg. Det ble kjent at flere av de gamle guder og demoner nå vandrer blant oss i menneskeskikkelse, og at Dronningen av Althéa egentlig var den tidligere gudinnen. For å ha ført sitt folk bak lyset i lang tid og videreført tilbedelsen av seg selv ble dronningen dømt og murt levende inne i en statue i hovedstaden. For utlendinger virker dette som den rene galskap, men altheerne mener at det var en rimelig straff og tenker ikke mer på det. I deres øyne har hun gjort opp for seg.

Althéa er strengt delt inn i ulike stender, og er svært ærlige og lovlydige folk. De har verdens mest utvikla byråkrati og administrasjon, og blir av omverden oppfatta som de verste regelrytterne man kan tenke seg. På tross av dette er de vel ansette og respekterte, ikke minst for sin innsats i krigen mot Lothbard, administrasjonen av de frigjorte områdene etter felttoget og opprettelsen av Sha-Éla, den althéiske tåkefronten.

Frem til høsten 17 år etter stjernefallet var altheerne fremdeles litt i villrede, og mange prester hadde lagt fra seg prestekappa for å søke etter andre svar. Men Althéa har gjennomgått religiøse reformasjoner før, og ikke en gang Dronningas svik forstyrrer den daglige dont i nevneverdig grad. I år 18 kom prestene ut av tenkeboksen og proklamerte at Retferdighetens prinsipp er sterkere enn noen gud og at Athéas offer burde lyse like sterkt som Martyrens.


Styresett

Merk at hendelsene som ble hetende Svartnatta har endret på styresmaktene i Althéa.

Duarki og teokrati.
Staten er styrt av Tar-Al-Roos (dvs. kongen og dronningen, som er likestilte, men med ulike oppgaver i styre og stell). Kongen er militærets overhode og har hovedansvar for utenrikspolitikk (med unntak av handel), han er også æresprest i den røde presteordenen. Dronningen har ansvar for handel og alle innenriksspørsmål. Hun er æresprestinne i den blå presteordenen. Althéerne anser duarki som det eneste fornuftige styresett da dette er en symbiotisk balanse mellom mann og kvinne. En althéisk konge uten en dronning blir sett på som kun halvparten så dyktig til å styre, og omvendt. Tar-Al-Roos- tittelen går i arv. Tronarvingen er parets førstefødte, uavhengig av kjønn. Dersom Tar-Al-Roosim avgår ved døden uten arvinger velger presteskapet hvem som skal være deres etterfølger(e).

Fra sommeren år 13 til sommeren år 18 var situasjon er svært uvanlig. Kong Kemeikon Tar-Al-Roos styrte nemlig landet alene, etter at det kom for en dag at Dronning Kirillia Tar-Al-Roos egentlig var Rettferdighetens gudinne Althéa, som var blitt et vanlig menneske etter Stjernefallet. Hun valgte å la seg mure inne i en statue som straff for å ha løyet for sitt folk. Resultatet var en religiøs unntakstilstand: Den blå orden mistet all direkte myndighet en stund.

I år 17 har derimot den blå ordenen tatt tilbake sitt gamle verv og det har blitt bestemt at der hvor de alle tilba en gud tidligere, tilber de nå et prinsipp som aldri kan dø. Rettferdighet.

Sommeren år 18 giftet imiddelbart Kong Kemeikon seg på nytt med den Kiltanske adelsamen Carina av Hus Fellinger. Landet feiret 3 dager til ende over at landet nok en gang hadde et overhode i balanse.

Sent år 19 ble hovedstaden Tharanéos angrepet av mørkets krefter i det som nå bare omtales som Svartnatta. Under angrepet ble Kong Kemiekon overtatt og korumpert av mørket til en slik grad at Arveprins Pelessos måtte ta hans liv. Dermed står landet igjen uten balansert ledelse. Sommeren år 21 e.S. blir Pelessos myndig og mange mener han bør ta over for den inngifte Dronning Carina.

Kongefamilien

Dronning Kirillia døde i år 13 e.s. Dronning Carina ble gift med Kong Kemeikon i år 18 e.s.

Kong Kemeikon og Dronning Kirillia fikk fire barn:

Kong Kemeikon døde år 19 e.S, og i etterkant overtok Dronning Carina, noe ikke alle altheere var begeistret for.

Arveprins Pelessos ble kronet til konge tidlig år 22 e.S.

Presteskapet

Presteskapet har hatt veldig stor makt og innflytelse i landet helt siden Reformasjonen og må også konsulteres før en konge/dronning kan kunngjøre et giftermål. Presteskapet er delt inn i to avsnitt eller presteordener: den røde og den blå. Den røde orden er en mer militant presteorden som også fungerer som dommere. De dømmer alene i mindre saker, eller sammen med en representant for den blå orden i større saker, men dommen må være signert av både en rød og en blå for å være gyldig.

Den røde ordenen

Den røde ordenen fungerer som det juridiske maktapparat, og er så å si Tar-Al-Roosims utstrakte hånd. I krig er prester av den røde orden uvurderlige som ”krigermunker” og de fleste har høye stillinger i hæren. Lederen for den røde orden bærer tittelen Veriante og tradisjonelt sett er dette en mann. Den nåværende lederen heter Veriante Chet-Ambros Tar-Erion.

Den blå ordenen

Det blå avsnitt, eller den blå orden bistår som kongelige rådgivere i alle spørsmål da deres innsikt i religiøse og menneskelige spørsmål er helt uten sidestykke. Den blå orden er mye mindre enn den røde og inneholder kun håndplukkete kvinner og noen få menn. Dette er en mystisk og nærmest esoterisk presteorden. De er lite utagerende og hva de bedriver på sine messer, møter og samlinger er det få som vet. Deres spesialfelt er alkymi, filosofi og andre mystiske disipliner. Lederen for denne ordenen bærer tittelen Tar-Embria og er tradisjonelt sett en kvinne. Den nåværende lederens navn er Tar-Embria Tachila Tar-Manéa.

Religion

Den althéiske troen er svært sammensatt. Mange av de gamle guddommene har overlevd fra det gamle nomadefolkets religiøse praksis, og noen få sverger fremdeles til den gamle troen. Tilhengere av den gamle troen finnes gjerne på landsbygda, og de sørger for å opprettholde ritene ved høytidene.

Den Store Reformasjonen fant sted for ca. to hundre år siden. Den ofrede dronningen Katala, som gjorde stor urett og lot seg henrette på egen befaling, ble et symbol på den balansen man ønsket å gjenopprette i sitt eget liv. Etter dette var det Den Hellige Martyrens kult som overtok for de gamle gudene (i hvert fall offisielt).

Nytt av tiden er at det er innført offentlig religionsfrihet, med unntak for religioner som krever eller oppfordrer til lovstridige handlinger.

Kirken snakker mer om prinsippene Althéa stod for og hvorfor disse er viktige etter Althéas selvpålagte straff.

Fjær/Stein/Steinbruddet

Steinbruddet

Steinbruddet er Alteernes skjærsild, stedet hvor de gjør opp for den urett de har akkumulert gjennom livet. Etter at en Althér dør havner han/hun i Steinbruddet for en tid før vedkommende går videre til åndeverdenen og spiralen og så blir født igjen.

Det som ikke er viden kjent er at Alteernes sterke tro på Steinbruddet har gjort at de faktisk går gjennom denne tiden etter sin død, i motsetning til alle andre kulturer som går rett til åndeverdenen.

Mye av Altheeres liv kretser rundt Steinbruddet. Alle handlinger de gjør gjennom livet legger til eller trekker fra tid de må bruke i Steinbruddet før de kan gå videre. Hver gang de gjør urett og ikke gjør opp for seg så bygger årene seg opp.

Fjær/Stein

De menneskene (andre Altheere, andre er jo moralsk underlegne) en Altheer har rundt seg fungerer som dommere i situasjoner hvor det finnes behov for dette. Dersom man har begått urett prøver man først å gjøre opp for seg med den forulempede. Dersom partene ikke klarer å komme til enighet om en passende oppreisning eller straff tar man saken til andre rundt seg. Dersom saken er såpass alvorlig at dette ikke kan løses på lavt nivå, tas saken i noen tilfeller videre til en prest.

Fjæren og steinen er fysiske symboler Altheere bruker – ikke med letthet – overfor sine medmennesker. Fjæren symboliserer en lettelse av bør og brukes dersom man synes at sin neste har mottatt en urettferdig eller i overkant streng straff – man gir en fjær for å vise sin støtte. Steinen brukes som et i større grad dømmende symbol – dersom kommunikasjonen har brutt ned og man ikke kommer til enighet kan en Altheer finne seg i en situasjon hvor han gir motparten en stein for å vise at han dømmer den andre som skyldig.

Rettsvesen

Rettspraksisen i Althéa har forandret seg mye etter Reformasjonen. Man opererer i dag med et system basert på prinsippet like for like. Det vil si at tyverier straffes med bot eller straffarbeid, mord straffes med døden eller livsvarig straffarbeid, voldtekt og lemlestelse straffes med offentlig tortur evt. straffarbeid etc. Da dette er et land og et folk med svært høyt etisk kodeks hender det at personer som dømmes for mord begår rituelt selvmord.

Landets prester tar seg av straffeutmåling og rettssak og på den måten kan man si at landet, praktisk sett er et teokrati. I henhold til althéisk lov har ikke dommerne noen makt utenfor Althéas grenser. Det vil si at en kriminell som flykter over grensen kun kan bli dømt dersom dette landets ledere jager personen tilbake over grensen. Althéa verdsetter som sagt etikk veldig høyt, så for de fleste ville det være helt uaktuelt å stikke av fra en dom avsagt av althéiske prester. Forbrytelser mot utlendinger forfølges på lik linje med forbrytelser mot altheere.

Prestene har gjennom de siste to hundre år hatt finurlige og magiske måter å finne ut av om den anklagede lyver eller ikke. Etter stjernefallet har det derimot virket som om prestenes feilrate har økt, og mennesker med høy moral har bedyret sin uskyld mens de har blitt deportert til jerngruvene i vest. Alikevel virker det nå som om kanskje det har endret seg igjen etter kirkens nyfunne syn på Rettferdigheten som prinsipp.

Da det kom frem at en rekke tidligere guder og demoner nå er blitt mennesker ble det bestemt at disse også skal ha de samme rettigheter og plikter som andre mennesker. Samtidig ble det bestemt at alver ikke er mennesker og står utenfor loven og ikke skal straffeforfølges.

For mer informasjon se: Althéiske Lover

Økonomi

Valuta

Myntenhet: 1 Alma.

1 Verk er ca. 1,5 Alma

Militære

Hovedartikkel (under utvikling): Den althéiske hær

Aktiv styrke

Althéa sin stående hær består av ca 6000 soldater.

Disse er hovedsaklig fordelt mellom grenene infanteri, kavaleri, artilleri og speidere.

Disse soldatene er nå hovedsakelig stasjonert på følgende steder:

  • ca 500 i administrasjon av tidligere Lothbardien under Fredspakten.
  • ca 250 På jakt etter Lothbard
  • ca 3000 på Althéas sørgående grense mot Tåka.
  • ca 2000 rundt resten av grensene til Althéa, samt annen innenrikstjeneste.
  • ca 1000 på permisjon, rullerende fra de andre guppene.
  • ca 500 som 'livgarden' til dronning Thaela av Starvald.

I år 19 e.S. ble det gjort en endring i styrkene ved at en større delegasjon (ca. 700 soldater) ble sendt på "eksersis" til Starvald på grensen til Vilkafjord som en tydlig advarsel mot Vilkafjords ekspansjonistiske politik. Starvalds dronning er også prinsesse av Althéa.

Komando

Hærens øverste leder er kongen med det indre råd av rødprester som øveste offiserer.

Restrende offiserer består både av yrkesmilitære og rødprester. Men rødprestene har som oftest høyest rang.

Historie

Før Stjernefallet

Nomadefolket slo seg ned ved elven Il-Anduith, for cirka 1000 år siden, og grunnla riket Sha-Jilpur. For cirka 700 år siden ble hovedstaden, Tharanéos, bygget ferdig som en by i første stadium og man fikk et samfunn med en rik bystatskultur. Det fantes også andre slike bystater og de var mer eller mindre autonome, men ble sentralstyrt fra Tharanéos i visse henseender.

Nomadefolket hadde en rik sjamantradisjon med hovedsakelig tilbedelse av himmelgudinnen Rosarca (identifisert med Stjernen som var kilden til all magi og som nomadefolket fulgte på sine vandringer) og fruktbarhetsguden Athanos. I tillegg kom Athanos to døtre Kemeia og Ithakeia som er et par temmelig rocka fruktbarhetsgudinner som selvfølgelig hadde sine årlige fester.

Etter hvert utviklet man en mer fast ritualpraksis med tempelkult osv. samt at flere guder (deriblant guden for handel og reise Am-Eran og gudinnen for helse og helbred Chet-Ela ). Prester var fremdeles for det meste de som hadde magiske egenskaper og man forsøkte naturlig nok å fange opp de fleste med slike egenskaper i tempelkulten.

Deler av den gamle troen lever videre i landsby-/primitiv althéisk kultur i dag (ala nissene i skogen osv. Underjordiske som pleier røttene underfra og hjelper til hvis de får mat).

For ca. 600 år siden hadde man utviklet de første elvebåtene og begynte handel med landene i nord og sør. I sør ble raskt byen Théarion bygget. Dette både for å kunne utføre mer effektiv handel samt for lettere å kunne manøvrere tropper ved krig. Landet i sør var en temmelig krigersk nasjon og handel og krig hadde en tendens til å gå litt hånd i hånd. Det var stort sett tømmer man handlet til seg i bytte mot ull, lin og jordbruksprodukter (eksportvarer har ikke forandret seg mye inntil i dag).

Det gamle folket av riket Sha-Jilpur var svært opptatt av ære og tanken om ære og rettferdighet hadde ligget som en bølge i undergrunnen helt fra nomadefolkets tid. Det var disse begrepene som ble blåst opp og gjort til religionenes hovedgreie etter den store reformasjonen.

For ca. 400 år siden oppdaget man gruvene i Tar-Avrim. Man lærte seg kunsten å utvinne det jernet man fant der. I kjølvannet av dette utviklet det seg en rik smedkunsttradisjon i hovedstaden. Bruksgjenstander ble etter hvert ført ut av byen og førte til mer effektivt jordbruk i nærliggende områder. Gruvedrift i stor stil har derimot ikke pågått så fryktelig lenge. Etter Det Store Fallet med dertil hørende jordskjelv ble det dannet en sprekk/canyon i landskapet øst for Tar-Avrim. Denne kalles Athani-Varra (Athanos’ nådestøt) Her ble det etter kort tid funnet sølvårer, og utvinning i stor stil pågår i våre dager

Byen Alaria var den yngste byen og den begynte som et slags kooperativ av ulike gårder som etter hvert utviklet seg til en by. Ordentlig bykultur fikk den ikke før etter reformasjonen da man trengte å konsentrere folk mer for å kunne gjennomføre mer effektiv skolegang. Den natten Stjernen falt forsvant denne byen og man frykter at den kanskje kan befinne seg på bunnen av Innhavet.

Etter Stjernefallet

Så fra en dag til den neste var verden totalt forandret og magien var forsvunnet. Bare dette var et stort problem for en verden som hadde kunnet betrakte magien som en pålitelig kilde til både rettspraksis, ulykkesforsikring og god helse. Verden fortonte seg som om noen hadde gitt verdenskartet og en saks til et lite barn og latt det på måfå sette større og mindre biter sammen igjen. Noen biter forsvant også sporløst, for som vi vet kan barn ha en tendens til å putte ting i munnen – i tide og utide. Gårder, mennesker og byer forsvant tilsynelatende uten logikk, og alle land i den kjente verden fikk ny og andelrledes topografi. Althéerne kaller denne hendelsen Stjernefallet, eller Det Store Fallet. Den stjernen som det gamle nomadefolket hadde fulgt, og som så hadde stanset over det sted hvor Tharanéos ble bygget, forsvant denne natten – og mange betydninger har blitt tillagt denne hendelsen.

Etter stjernefallet var ikke de direkte geografiske forandringene de aller voldsomste. Landet beholdt for det meste sin opprinnelige form, men ble på en måte ”strukket” på midten, og ble over natten (bokstavelig talt) nødt til å forholde seg til et langt mer pluralistisk samfunn enn tidligere. I ”gamle dager” lå landet Eledyn rett nord for Althéa og mye fredelig kontakt har ført til stor utveksling av kultur og skikker mellom disse landene. Også althéere i dag har ofte et varmere forhold til eledynere enn til folk fra andre deler av verden. I sør lå et rike som het Alganar hvis befolkning var mørke i håret, men lyse i huden. Mye handel og mange giftermål fant sted mellom disse to landene, og mye krig også – når althéerne eller alganittene ikke fikk det som de ville. Dette førte til at festningsbyen Théarion ble bygget nær Althéas grense, en by som i dag er lagt øde og tom.

Fem år etter Stjernefallet ble verdens ledere innkalt til et toppmøte i den lille miniputtstaten Bikastin sørvest i de althéiske fjellene. Man var nødt til å finne ut hva man skulle gjøre med verden og den mildt sagt underlige situasjonen man var havnet i. Dronningen, Kirillia Tar-Al-Roos, ga seg i vei dit som representant for Althéa, men hun kom aldri frem.

Lothbard, herre over Lothbardien, gikk kort tid etter til krig mot Althéa over et stykke fruktbart åkerland kalt Tar-Ambil (Solåsene). Krigen startet på sensommeren år 5 e.s. og tok slutt allerede på høsten. Da lot Lothbard kortene falle og kunne opplyse om at han holdt dronningen fanget i sitt land og kun ville gi henne tilbake mot at han fikk det omtalte landområdet i bytte. Kemeikon Tar-Al-Roos hadde ikke annet å gjøre enn å frikjøpe sin bedre halvdel gjennom å la Lothbard få dette landområdet og etter dette har det vært en svært amper tone imellom disse to landene.

8 måneder etter Dronningens frigivelse ble Tar-Al-Roosim velsignet med en liten arveprins. Han var svært liten og sped og man lurte lenge på om han kom til å klare seg. hans navn er Pelessos.

Landet ble yttligere velsignet med en av de helligste symboler for Althéa, tvillingene Prins Areos og Prinsesse Areia, når de ble født år 8 e.S.

Ikke mer en to år etter i år 10 ble Prinsesse Thaeli, nå Dronning av Starvald, født.

Det ellers så fredelige althéiske folket har ropt om krig i mange år, men først sent i år 12 e.S., ble Althéa klart til å gå til krig, mye takket være en trinasjonal stridsallianse med Ulymar og Malderia. I tillegg har Andhra Kesh (som for øvrig har stilt seg på althéisk side siden konfliktens begynnelse) lovet å stille opp med sine ingeniører og stridsmaskiner.

År 13 e.S, midt oppe i internasjonale konflikter og intrigemakeri skjer det noe helt spesielt og forunderlig på en liten gård i nærheten av byen Varuna i Sil-Traba provinsen nordøst i Althéa. En ung pike på rundt tolv år, Sarini Yl-Sethina, vekker sin far fra de døde – og dette skjer i en verden hvor magien er erklært død og forsvunnet. Utallige versjoner av historien omkring mirakelet i Varuna har spredt seg til alle verdens hjørner og denne forsommeren har det ikke vært snakket om stort annet på så vel vertshus som ved kongelige hoff.

Samme år blir det blir allment kjent at mange av de gamle tiders guder og demoner nå vandrer blant menneskene, og at Althéas dronning er en av dem. Hun blir levende murt inne i en statue som straff for å ha ført sitt folk bak lyset. Det blå orden mister sin myndighet for en stund mens og ange forlater ordenen for å lete etter svar. Den røde ordenen og folket holdet landet gående i ca 4 år før den blå orden kommer ut av sin selvpålagte straff og ærklærer at Retferdigheten er ikke en avhengig av en gud men ett prinsipp som lever videre i folket.

I år 15 starter Althéa på sin del av administrasjonen av TNA styrkene i tidligere Lothbardien.

Samme år erklærer Althéa at de vil sende soldater til sin del av Tåkefronten sør i landet. Senere kun omtalt etter provinsnavnet Sha-Éla.

I år 16 ble Thaeli, den yngste datteren til Kong Kemeikon av Althéa, kronet til dronning av Starvald ved vårjevndøgn. Dette er en stor stolthet og offer for både Konge og folk.

Kort tid samme år ble det kjent at Kong Kemeikon planlagte reise til Kiltan. Hjem fra denne reisen hadda han blant annet med seg Kiltanske båtbyggere.

Året etter begynte ryktene om at Kong Kemikon hadde interesse i noe mer en diplomatiske forbindelser, da han dro tilbake nok en gang til Kiltan.

På vei tilbake fra Kiltan var Kongen innom alle provinsene, også Sha-Elá.

Samme år (17) overlater Althéa administrasjonen av TNA-styrkene i tidligere Lothbard til Ulymar. Man var lenge i tvil om ulymarene ville være i stand til å overta jobben, og den altheiske administrasjonen var faktisk forberedt på å fortsette to år til. Heldigvis har Ulymar etter omdirigering av styrker og mannskap likevel kunnet ta på seg ansvaret. Det er planlagt at Malderia skal ta over år 19.

Tidlig år 18 blir det offentligjort at Kong Kemeikon skal gifte seg med adelsdamen Carina av Hus Fellinger fra Kiltan. Dette er helt tydelig et giftemål gjort av kjærlighet. Noe som er helt akseptabelt for et ekteskap nummer to i Althéa. Men valget av kone er nok mye omdiskutert.

Sommeren år 18 blir Kong Kemeikon og Dronning Carina gift, og nok en gang har Althéa et lederskap i balanse. Det blir en offentlig feiring i 3 dager som gir hele landet nytt håp.

Vinteren år 19 blir Kong Kemeikon drept under Svartnatta. Landet reiser seg i harme mot mørket. Folk forlater gård og håndtverk for å melde seg ved Sha-Éla. Mange blir vist tilbake til sine yrker, da kommandoen ikke kan benytte de. Men mange blir også beholdt. Kun Dronning Carinas klare bønn til nasjonen om å bli ved sin lest har gjort at landet ikke enddte opp i en sultekatastrofe da mange forlot gård å grunn i sin harme. Svartnatta la også Althéas nybygde flåte på Innhavet i ruiner, og mange mener at dette var grunnen bak angrepet.

År 20 finner Althéa et politisk delt land mellom de som støtter Arveprins Pelessos og hans øsnke for total krig mot Mørket, og de som støtter Dronning Carina og hennes ønske om stabilitet. År 21 e.S. blir Pelessos myndig. Det er mange som mener han bør giftes og at en ny Tar-Al-Roos i balanse bør styre landet.

Kultur

Althéa har et ganske sterkt skille mellom by- og landskultur, der bykulturen er en formalisert og forfinet utgave av landskulturen. Skikkene på landet er nært knyttet opp mot skikkene i de gamle nabo-/handelslandene. Spesielt Eledyn har hatt stor påvirkningskraft på altheerne da dette landet lå nord for Althéa i den gamle verden. Det har alltid vært god og hjertelig kontakt mellom Althéa og Eledyn og en del tankegods og ideer har gjennom tidene blitt brakt over landegrensene.

Folkeslag

Althéerne er i utgangspunktet et fredelig folkeslag med større sans for handel, kultur og etikk enn blanke sverd og fargerike hærtog. Jernet de utvinner fra gruvene brukes bla. til handel (althéerne har et velutviklet valutasystem, og er ihuga prutere), smykker og redskaper man trenger for å dyrke jorden. Ingen kan lage vakrere smykker av dette metallet enn althéiske smeder (og det vet de veldig godt). Det gamle nomadefolket var lyse i hud og hår og på tross av en del inngifte fra Alganar og andre handelsforbindelser er den klassiske altheer blond og lys i huden.

På tross av at althéerne generelt er fredselskende er de ikke totalt uerfarne med krig. Når deres handelsterritorier er truet kan de bli en smule aggressive og begynne å pusse støv av rustninger og sverd. Handel og krig har på en måte gått hånd i hånd opp igjennom Althéas historie, selv om man foretrekker å løse problemer på en diplomatisk måte uten å ty til sverd. Det mest kjente handelshuset drives av den tharanéiske familien Sil-Umbra.

Det må også nevnes at althéerne anser seg selv for å være de beste ølbryggerne i den kjente verden og at det til tider drikkes mer øl enn vann rundt om på Althéas gårder.

Ekteskap

Ekteskap regnes som den ypperste form for selvrealisering i dette livet. Det er helt vanlig, og god skikk, å kalle sin ektefelle for sin ”bedre halvdel”. Tankene om ekteskap som den ypperste form for samvær henspiller på tanken om balanse mellom kjønnene på det makrokosmiske og det mikrokosmiske nivå. Med andre ord, homofili "eksisterer” simpelthen ikke i Althéa, og er heller ikke noe problem.

Ikke sex før ekteskap (begge kjønn).

Ekteskap er å regne som en juridisk bindene avtale mellom to individer, og to familier. Ekteskap avtales som oftest av foreldrene, men også brud/brudgom parter ”skal være enige i alliansen”. Dersom man blir enke/enkemann er oftest ens andre ekteskap kun av kjærlighet (se: Althéiske Lover).

Det eldste barnet arver gården med mindre denne velger et annet yrke.

Forlovelsnatta

I gamle tider, da Althéa fremdeles var et nomadefolk, var det vanlig at når det var enighet om en forlovelse, hadde man et forlovelsesrituale. Dette bestod i å sende de to, strippet til skinnet ut i skogen, med bare et teppe til hjelp. Der måtte de bli tre dager uten hjelp fra andre enn hverandre. Man ønsket med dette å se om de kunne samarbeide for overlevelsen, og få til overflaten eventuelle skjulte problemer. Det var forventet at man skulle prate om det kommende livet sammen, og ikke falle for andre fristelser.

I dag er det en enklere form for rituale som blir brukt. De forlovede blir plassert på et rom, fult påkledd. Der må de bli over natta og prate om sin fremtid sammen, mens foreldrene sitter utenfor. Hvis de på noe tidspunkt avbryter praten, er det sett på som et tegn på at giftemålet vil få vansker.

Det sies at enkelte deler av Sha standen holder det gamle ritualet ved hevd.

Navngivining / Stender

I altheeres etternavn sier forstavelsen (eller mangel på sådan) hvilken stand man tilhører.

Yl-

Bøndenes stand og forstavelse til familienavnet.

Sil-

Handelsfolkenes stand og forstavelse til familienavnet.

Tar-

Prestene og kongefamilien sin stand og forstavelse til familienavnet.

Sha-

Alle dem som lever av landet, men som ikke primært dyrker det (jegere, fiskere, fangstmenn samt yrkesmilitære som ikke tilhører presteskapet). Med andre ord er det de som viderefører den gamle nomadekulturen.

Standsløse

Andre yrker og personer har ingen tilhørighet til stand.

Tjenere har ingen forstavelse, og kan i visse sammenhenger forbli etternavnløse ved å kalles for eksempel ”Iléa, tjener hos Sil-Umbra”.

Fanger mister hele etternavnet sitt inntil de blir fri.

Skikker

Hilsner

Formell hilsning ved mottakelse av gjester osv. foregår på den måten at den som har lavest status strekker ut hendene sine med håndflatene vendt oppover. Den med høyest status legger sine hender i den andres med håndflatene vendt nedover. Dersom det hersker tvil om hvem som har høyest status hilser man ved å la den ene håndflaten vende opp og den andre vende ned.

Når man reiser på visitt er det alltid verten som har høyest status. Derfor regnes det som god skikk, når man får besøk av øvrighetsfolk (spesielt prester), å tre ut av huset for å møte gjesten(e) på trappen – da er man ikke lenger inne i eget hus og hilser underdanig. En vert(inne) som nekter å hilse ute på trappen viser seg som en litt oppsetsig person som virkelig ønsker å vise hvem det er som har makta i huset.

Når gode venner av samme kjønn møtes (det ikke er under en offisiell mottagelse) er det vanlig å hilse med høyre hånd i ca. 90 graders vinkel, og trekke personen mot seg. Kvinner pleier ofte også å gi hverandre klem. Man hilser alltid formelt på personer av motsatt kjønn.

Når et vertskap får besøk av gjester som de ikke har jevnlig omgang med er det vanlig at de medbringer en gave. Gaven skal stå i forhold til gjestens og vertskapets status og deres planlagte opphold. For eksempel kan den bestå av mat, stoffer, tjenester eller gjenstander (ofte av symbolsk art, spesielt i forhold til statsbesøk).

Skåling

Det er vanlig å skåle for (nesten) alt og alle, i nedadgående rekkefølge hva viktighet angår. Den første skålen etter vertskapets skål bør altså være til Den Ofrede Dronning. Ved særskilt lange fester/middager kan man fort ende opp med å skåle for ”kua på tunet” og den slags. Disse reglene gjelder først og fremst formelle måltider og ikke i like stor grad for fyllekvelder på vertshuset.

Ved høytidlige måltider gjelder noen spesielle regler: Den av vertskapet som fikk beholde sitt etternavn skåler først. Denne skålens innhold er å hilse gjestene velkommen. Denne skålen utføres før man går til bords. Når man har satt seg skåler den andre av vertskapet og takker for maten. Deretter serveres middagen og ingen skåler før alle har begynt å spise. Enhver står nå fritt til å skåle når det måtte passe, men det anses som svært uhøflig dersom gjestene ikke utbringer en skål for vertskapet (helst skal den mest høytstående gjesten skåle først).


Kunst

For althéerne er symmetri identisk med skjønnhet. Denne stilen reflekterer balansen og rettferdigheten som Den Ofrede Dronning representerer. Rike althéere går ikke av veien for å gjøre nesten hva som helst for å innrede husene sine etter symmetrisk mønster.

Klesdrakt

Kunsten reflekteres også i deres klesdrakt, der både fargekoder og symetri er viktige ingredienser.

Mat

Altheeres balanseprinsipp gjelder også for mat og drikke.

Ved festlige og høytidelige anledninger blir det lagt stor vekt på å servere et velbalansert og harmonisk måltid, og kokker med kompetanse på dette området er svært ettertraktet i de større byene. Det er også mange seremonielle sider ved slike måltider. Se kapitelet om skåling.

Verd å merke seg er at Althére anser grisekjøtt for å være urent.

Se ellers Mattradisjoner i Althéa

Geografi

Mantall

Inbyggere: ca 100 000

Kart

Topografi

For det meste dyrkbar mark og åpent sletteland. Rike kull- og jernminer i Tar-Avrim (Althéas sorte og røde gull). I tillegg har det blitt funnet sølv i den store riften kalt Athani-Varra som dannet seg midt i Althéa ved Stjernefallet. En god balanse mellom sol og regn gir ekstremt fruktbar jord, og bøndene høste gode avlinger to ganger i året. Åpent sletteland brukes til dyrehold, for det meste sau. Man opererer med innhegning av hver enkelts jordeiendom, men beiting foregår på åpne sletter etter first come first serve prinsippet.

Hovedstaden

Tharanéos i nord, grenser til Innhavet og er en stor handelsby. Hovedattraksjonen i hovedstaden er naturligvis det kongelige og de geistlige palasser (ett for den blå og ett for den røde orden) samt et gigantisk monument i massivt jern over Dronningens Død (se avsnittet om Religion). Dette blir sett på som et av verdens underverker. Dronningen er praktfullt fanget der hun står høyreist og stolt på bålet. På pannen bærer hun Rosarcas stjerne (Se avsnittet om religion) og munnen er halvåpen som om hun får åpenbart en guddommelig visjon. Ved siden av denne statuen står en mindre statue i Althéas likhet, hvor den avdøde Dronning Kirillia er murt inne.

Andre større byer

Alaria midt i landet, jordbruk. Denne byen forsvant den natten stjernen falt, men idealistiske sjeler ønsker å gjenreise denne byen.

Théraion sør i landet. Drev for det meste handel med Alganar. Byen ble gjort til en folketom spøkelsesby da Sha-Elá ble avfolket etter Stjernefallet på grunn av tåka i sør. Imidlertid ble den gjort om til en garnison i krigen mot Tåka i år 15 e.s.

Arai lengst øst i landet på grensen til Alveskogen er også avfolket.

Provinser

Sha-Jilpur

Provins nord i Althéa. Her er ligger hovedstaden og kystbyen Tharanéos.

Denne provinsen består stort sett av det opprinnelige riket som ble startet av nomadefolket for lenge siden.

Elven Il-Anduith strekker seg fra Innhavet igjennom Tharanéos og på tvers nord-sør av provinsen.

Langs med elven går en av Althéas hovedveier. Denne veien strekker seg også på tvers øst-vest av provinsen.

I vest ligger den nordligste delen av fjellene Tar-Ambil.

Yl-Taran

Provins nordvest i Althéa, tidligere kjent under navnet Prinsefallet. Området var uavhengig rett etter Stjernefallet, ble så erobret av Lothbard, deretter frigjort, og så innlemmet i Althéa.

Det følger av dette at Yl-Taran ikke kan sidestilles med andre provinser i Althéa, og at innbyggerne der ikke er stereotypiske althéere. De er normalt langt mer selvopptatt, gjerne mistenksomme ovenfor fremmede, vant med lokale konflikter og i mange tilfeller litt stereotypiske bønder.

Det som mest likner et sentrum i dette varierte politiske landskapet er Logaryen, en mindre by på Tilfeldighetens Slette.

Se også